Hei! Mitt navn er Fibromyalgi. (lånt av Anne Gunhild Bakken)

Hei! Mitt navn er Fibromyalgi.

Jeg er en usynlig Kronisk sykdom og jeg er nå din følges venn for resten av livet. Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg.

Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan gi deg voldsom smerte eller, om jeg er i godt humør, gi deg verk over alt.

Jeg minnes når du og Energi sprang omkring i sammen og hadde det kult.

Jeg tok Energien i fra deg og ga deg tretthet og smerte isteden.

Forsøk å ha det kult nå! Jeg tok også den Gode Søvnen i fra deg og ga deg Fibro-tåke i stedet.

Jeg kan få deg til å skjelve i kroppen, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre kjenner behag.

Ja visst ja, jeg kan få deg til å kjenne angst eller depresjon også. Om du har planlagt noe eller ser fram til en spennende dag, så kan jeg ta det også i fra deg .

Du ba ikke om å få meg, jeg valgte deg av ulike grunner, for eksempel det viruset du aldri ble kvitt, eller kanskje det var bil ulykken eller kanskje det var årene med ydmykelse og traume'? men uansett grunn,

så er jeg kommet for å bli hos nettopp DEG..

aldri bli tatt på alvor om hvordan du kjenner deg, når du klager til legen om hvor utmattende livet er hver dag. Din familie, dine venner og dine arbeids kamerater kommer alle til å høre på deg helt til de blir leie av å høre om hvordan jeg får deg til å føle deg, og om hvilken utmattende sykdom jeg er

En del av dem kommer til å si ting som "Åh, du har bare en dårlig dag!" eller "Jaja, tenk på at du ikke kan gjør ting du kunne for 20 ÅR siden."

uten å høre at du faktisk sa 20 DAGER siden, en del kommer til å prate bak ryggen på deg, i mens du sakte kjenner att du holder på å miste din verdighet i dine forsøk på å få dem til å forstå.

spesielt når du er midt i en diskusjon med ett "normalt" menneske og har glemt hva det var du skulle si..

(jeg skulle ønske jeg kunne holde denne delen hemmelig, men jeg antar at du alt har funnet det ut) Den eneste plass du kan få forståelse fra, angående meg, er fra ANDRE MED FIBROMYALGI.

Ærbødig hilsen fra Din Usynlige følges venn og Kroniske Sykdom

uff og huff...

Uff og huff ja..

Blir søren meg bare lenger og lenger mellom innleggene mine her!!

Og hjelp så jeg missunner disse kjempeflinke "med-bloggerne" mine..

Jeg tenker spesielt mye på deg, Turid!

Du er utrolig flink til å komme med nye oppdateringer og innlegg
på bloggen din.

Jeg er ikke flink til å "følge" med eller kommentere dine innlegg,

men vil bare si at det er likevel blitt lagt merke til.

Du er så flink med bilder og alt.

Litt skryt til deg fra lille meg, stor beundrer! ;)

Travle tider... Hjelpes.. Skjønner ikke helt hvor tiden blir av jeg.
Den flyyyyr....

Siden sist er hvertfall rommet til mitt kjære store gull,

Christoffer blitt så godt som ferdig!

Han er veldig fornøyd med rommet sitt og det er i grunn ho mor og! :p

Merkelig nok trives han best i mamma og pappa's seng på natten..

Til mor og fars store fortvilelse.

Det er jo veldig koselig altså, men føler nakken lider stort!!!

Jeg har nådd et nytt kapittel i livet...
fra sykemeldt er jeg gått over til midlertidig ufør.

Jeg må si at det er fantastisk deilig å slippe en stor tung bør av mine skuldre.

Jeg har innsett med meg selv at det å jobbe,

ikke passer for meg i den situasjonen jeg befinner meg i for øyeblikket!

Jeg blir rett og slett bare fryktelig dårlig av det.

Jeg føler ikke jeg klarer å gjøre jobben godt

nok, jeg strekker ikke til! Derfor klarer jeg heller ikke trives.

Hadde noen snille og trivelige kollegaer,
som jeg desverre ikke lenger har noe kontakt med. Jeg savner dem,

men føler en enorm befrielse av å få lov til å slippe å tenke på jobb.

Tro meg.. jeg har nok av ting å tenke på ;)

I dag har meg og samboeren min hatt time på familievernkontoret.

Vi har vært der litt til og fra og går der nå med jevne mellomrom!

Det er ikke noe enkelt å være to veldig forskjellige sjeler
under samme tak.

I tillegg har vi denne ME'en, Fibromyalgien OG migrenen å stri med...

Hvem som helst kunne latt seg bukke under av mindre..

Likevel, vi prøver hardt og vi kjemper en hard kamp.

Håper og ønsker vi snart kan slippe å kjempe denne kampen
og heller leve i ro, harmoni og kjærlighet. Ingenting er mer ønsket..

Rett etter møtet var det full fart opp i barnehagen til våre to søte små.

Der var det SOMMERFEST!!!

De opptredde med sang og var noen stolte små troll.

Vi spiste hot dog, kaker, drakk saft, fisket leker og kastet på blikkbokser.
Juhu..

Kjekt for alle småtroll (og store troll..) å være med på :D

Deretter bar det full fart avgårde til "Oldefar" (min samboers morfar)'s
85 års-dag.

Vi måtte ha stopp på veien hos mine foreldre for klesskift på de små.

En kjekk dag med mange inntrykk.

Vi var nok en god supersliten gjeng!!

Da er det blitt sent og jeg får ta hodepinen min med meg
og tusle under dynen!!

God natt alle sammen,

satser på å komme sterkere tilbake med bloggingen min :p

~anja~