Det er nå da, om natten, når jeg burde sove og trenger å sove, jeg blir liggende å tenke alle disse tankene... noen av de kommer ut, andre blir værende der, en eller annen plass hengende i luften eller et sted i hodet mitt.
Så blir spørsmålet, skal jeg gjøre noe med tankene, skal jeg skrive de ned og ut i offentligheten, eller er det en ørliten sjanse for at jeg til slutt sovner hvis jeg bare ligger helt i ro med lukkede øyne og prøver å ikke tenke?
I natt falt valget på bloggen. Jeg har ikke skrevet her på lenge igjen. Har ikke hatt tid, har ikke hatt energi, har ikke hatt drivet til det.
Jeg har flyttet siden sist! Så det er en stor nyhet i mitt liv. Vi flyttet fra en stor lys og fin leilighet, inn i en etterlengtet enebolig! Et gammelt hus på en stor tomt. Et oppussingsprosjekt. Det har ikke vært "bare bare", men vi fikk mye fantastisk god hjelp på veien. Det er jeg evig takknemlig for!
Nå fikk jeg egentlig ikke skrevet det som var tankene, det må komme i et eget innlegg. Trengte bare først å komme med en liten forklaring på hvorfor jeg har vært borte herfra. Og til alle mine venner, jeg vet at flere av dere bare går og venter på invitasjonen til å få komme på besøk, få se huset og alt det der. Jeg har ikke glemt dere!! Dere er ofte i mine tanker. Jeg har rett og slett bare ikke vært i form. Jeg har hatt nok med det som skulle til for å få huset dit vi ville. Vi har ikke nådd målet og det er en lang vei igjen enda, men vi har det ikke travelt. Akkurat nå er det helsen min som er viktigst og jeg trenger tid på å komme meg igjen.
Plutselig sees vi igjen. Kanskje vi samles til en middag, jeg vet ikke. Vit at lysten, håpet og ønsket er der, så får vi se når kroppen min måtte være enig med hodet 🙄
Nå skal jeg forsøke å få noen timer med søvn. Så håper jeg at jeg kanskje også får skrevet innlegget jeg hadde planer om og lyst til snart.
torsdag 21. september 2017
tirsdag 3. januar 2017
Mitt største ønske er ikke å bli frisk..
Hodepine, kvalme, indre frost, brennende føtter og utmattelse.. starten på et nytt år.. mitt nye år.
Men det skal ikke definere eller prege mitt år 2017! Det skal JEG gjøre til et godt år. Jeg skal fylle det med glede, opplevelser, minner og hendelser som vil sette spor.
2016 ble fylt med mye av alt, men slutten av året ble tøft. Nå er jeg ved godt mot og skal gjøre det jeg kan for å nå det viktigste målet mitt, mitt største ønske.
Mitt største ønske er gjerne ikke det de fleste tror, det er ikke å bli frisk. Missforstå meg rett, jeg ville selvfølgelig jublet om jeg faktisk BLE frisk!! Det hadde vært helt fantastisk, men jeg tror ikke at jeg får bedre livskvalitet av å hele tiden tenke på at jeg vil bli frisk, eller ønsker jeg var frisk osv. Jeg tror at jeg har kommet veldig langt i det å akseptere. Akseptere at min hverdag er som den er. At min helse er som den er. Også er det min oppgave å gjøre det beste utav de forutsetningene som jeg har.
Jeg kan ta smertestillende for å lindre de verste toppene jeg har med smerte. Utmattelsen er det vanskelig å gjøre noe med. Men på de noe bedre dagene kan jeg utnytte det med å gjøre det jeg elsker! Være ute i naturen ♡
Det straffer seg for meg i ettertid. Men jeg må leve NÅ, jeg kan ikke hele tiden begrense meg på alt, for kanskje å bli bedre av utmattelsen om et år, eller to eller tre.. Jeg har ikke den tålmodigheten. Jeg elsker dyr, jeg elsker barn og jeg elsker naturen. Dette trenger jeg å ha i livet mitt, hvis det i det hele tatt skal være verdt å leve. Jeg har nå et stort stort savn etter å ha en hage. Det har jeg ikke i dag, og har ikke hatt det på 6 år. Det har vært et savn like lenge.. Jeg drømmer om å kunne legge meg ut i hagen, få sollys på kroppen, kjenne på den friske luften, få naturen tett på meg, selv på de dårlige dagene, der jeg i utgangspunktet ikke klarer å komme meg vekk fra huset. Den drømmen skal gå i oppfyllelse, den er ikke så langt unna! ♡
Denne nydeligheten som ofte setter seg oppå meg når jeg ligger i sengen, eller ligger ved siden av meg og sover når jeg lader, gir meg så mye glede og kjærlighet. Jeg er aldri ensom!
Det har ikke vært lett for meg å skrive dette innlegget heller. Jeg har måttet hvile og samle styrke innimellom skrivingen. Men det er godt å få skrevet litt også. Få ut litt tanker.
Ønsker at dere som leser dette også får den beste 2017, som dere kan få! Ta vare på øyeblikkene, minnene, de små tingene og drømmene. Det er så viktig!
Klem fra meg.
Men det skal ikke definere eller prege mitt år 2017! Det skal JEG gjøre til et godt år. Jeg skal fylle det med glede, opplevelser, minner og hendelser som vil sette spor.
2016 ble fylt med mye av alt, men slutten av året ble tøft. Nå er jeg ved godt mot og skal gjøre det jeg kan for å nå det viktigste målet mitt, mitt største ønske.
Mitt største ønske er gjerne ikke det de fleste tror, det er ikke å bli frisk. Missforstå meg rett, jeg ville selvfølgelig jublet om jeg faktisk BLE frisk!! Det hadde vært helt fantastisk, men jeg tror ikke at jeg får bedre livskvalitet av å hele tiden tenke på at jeg vil bli frisk, eller ønsker jeg var frisk osv. Jeg tror at jeg har kommet veldig langt i det å akseptere. Akseptere at min hverdag er som den er. At min helse er som den er. Også er det min oppgave å gjøre det beste utav de forutsetningene som jeg har.
Jeg kan ta smertestillende for å lindre de verste toppene jeg har med smerte. Utmattelsen er det vanskelig å gjøre noe med. Men på de noe bedre dagene kan jeg utnytte det med å gjøre det jeg elsker! Være ute i naturen ♡
Det straffer seg for meg i ettertid. Men jeg må leve NÅ, jeg kan ikke hele tiden begrense meg på alt, for kanskje å bli bedre av utmattelsen om et år, eller to eller tre.. Jeg har ikke den tålmodigheten. Jeg elsker dyr, jeg elsker barn og jeg elsker naturen. Dette trenger jeg å ha i livet mitt, hvis det i det hele tatt skal være verdt å leve. Jeg har nå et stort stort savn etter å ha en hage. Det har jeg ikke i dag, og har ikke hatt det på 6 år. Det har vært et savn like lenge.. Jeg drømmer om å kunne legge meg ut i hagen, få sollys på kroppen, kjenne på den friske luften, få naturen tett på meg, selv på de dårlige dagene, der jeg i utgangspunktet ikke klarer å komme meg vekk fra huset. Den drømmen skal gå i oppfyllelse, den er ikke så langt unna! ♡
Det har ikke vært lett for meg å skrive dette innlegget heller. Jeg har måttet hvile og samle styrke innimellom skrivingen. Men det er godt å få skrevet litt også. Få ut litt tanker.
Ønsker at dere som leser dette også får den beste 2017, som dere kan få! Ta vare på øyeblikkene, minnene, de små tingene og drømmene. Det er så viktig!
Klem fra meg.
onsdag 23. november 2016
Crappy bursdag..
Nå har jeg ikke tall på hvor mange som gratulerte meg med dagen i går. Jeg er imponert over hvor mange som tar seg bryet å gi meg en gratulasjon. Jeg tenker at selv om det er BARE Facebook, så må det da bety NOE? Hvis ikke de bryr seg noe i det hele tatt, så gidder de vel ikke gratulere med dagen heller? Nå er det sånn at en del av de som skrev, både på Facebook og på SMS, håpet at dagen min hadde vært super eller at dagen min skulle bli fin osv. Det skulle selvfølgelig jeg også håpe, og jeg skriver det til andre selv. Jeg tar selvfølgelig med i betraktningen at det slett ikke er sikkert at dagen blir det. Men er det "innafor" å svare; nei, dagen har vært dritt?
Noen fikk en litt pyntet versjon av meg, mens andre føltes det enklest å bare svare takk, med er smil.
Jeg bryr meg egentlig ikke, dette er ikke den verste bursdagen jeg har minne om å ha hatt. Dagen er bare en vanlig dag, som alle andre dager. Denne var ekstra tung å komme igjennom. Ikke pga at det var min bursdag, men dagen i seg selv var bare stress fra ende til annen. Det hjelper ikke på å komme på verkstedet for å hente bilen og få en regning på over 21.000,- slengt i trynet. Nå fikk vi regningen ned i 17.511,-, fordi vi følte oss grundig lurt i hele saken, og han som stod der antageligvis fikk om ikke annet et ørlite stikk av dårlig samvittighet. Men 17.000,- er mye nok penger det! Og det gjør det ikke bedre at det er rett før jul. I tillegg velter det litt på et annet prosjekt vi holder på med, men det er sånn livet er. Heldigvis har jeg noen utrolig snille og gode foreldre som trår til og hjelper med regningen.
Jeg har hatt smerter i dag, fikk ikke slippe unna de, og særlig har vel hodepinen vært mest plagsom i dag. I skrivende stund er det hofte og kne som plages verst, men bursdagen er over.
Jeg har knapt sett noe til min samboer i dag. Vi fikk vel kanskje 5 minutter med litt brownies og stille kos rundt bordet med litt pakke-åpning. Og ellers var stemningen til å ta og føle på. Og ikke i noen god retning. Dette er personlig innen familien, og ikke noe jeg skal skrive om her. Men det har ikke noe med forholdet meg og min samboer imellom direkte! Så ikke det blir spekulasjoner om det! Det er en sak som tynger for oss akkurat nå, men det vil komme en eller annen løsning, før eller senere. På lørdag er det "min" dag. Det blir tungt før, og det blir tungt etter, men lørdag kveld skal være bra uansett. Da vil jeg ha mine nærmeste rundt meg for å feire. Jeg har hatt en crappy bursdag, men ingen grunn til å sette seg ned og være deprimert av den grunn. Jeg smiler fortsatt!! Og det hjalp jo på en crappy dag å få litt gaver og alle disse fantastisk varmende gratulasjonene 😉
Noen fikk en litt pyntet versjon av meg, mens andre føltes det enklest å bare svare takk, med er smil.
Jeg bryr meg egentlig ikke, dette er ikke den verste bursdagen jeg har minne om å ha hatt. Dagen er bare en vanlig dag, som alle andre dager. Denne var ekstra tung å komme igjennom. Ikke pga at det var min bursdag, men dagen i seg selv var bare stress fra ende til annen. Det hjelper ikke på å komme på verkstedet for å hente bilen og få en regning på over 21.000,- slengt i trynet. Nå fikk vi regningen ned i 17.511,-, fordi vi følte oss grundig lurt i hele saken, og han som stod der antageligvis fikk om ikke annet et ørlite stikk av dårlig samvittighet. Men 17.000,- er mye nok penger det! Og det gjør det ikke bedre at det er rett før jul. I tillegg velter det litt på et annet prosjekt vi holder på med, men det er sånn livet er. Heldigvis har jeg noen utrolig snille og gode foreldre som trår til og hjelper med regningen.
Jeg har hatt smerter i dag, fikk ikke slippe unna de, og særlig har vel hodepinen vært mest plagsom i dag. I skrivende stund er det hofte og kne som plages verst, men bursdagen er over.
Jeg har knapt sett noe til min samboer i dag. Vi fikk vel kanskje 5 minutter med litt brownies og stille kos rundt bordet med litt pakke-åpning. Og ellers var stemningen til å ta og føle på. Og ikke i noen god retning. Dette er personlig innen familien, og ikke noe jeg skal skrive om her. Men det har ikke noe med forholdet meg og min samboer imellom direkte! Så ikke det blir spekulasjoner om det! Det er en sak som tynger for oss akkurat nå, men det vil komme en eller annen løsning, før eller senere. På lørdag er det "min" dag. Det blir tungt før, og det blir tungt etter, men lørdag kveld skal være bra uansett. Da vil jeg ha mine nærmeste rundt meg for å feire. Jeg har hatt en crappy bursdag, men ingen grunn til å sette seg ned og være deprimert av den grunn. Jeg smiler fortsatt!! Og det hjalp jo på en crappy dag å få litt gaver og alle disse fantastisk varmende gratulasjonene 😉
lørdag 1. oktober 2016
ER de uføre FAKTISK syk?
Hei!
Nå er det lenge siden jeg skrev her igjen. Jeg har vært ganske dårlig, og ikke hatt noe mer overskudd enn å faktisk klare hverdagen så godt som mulig.
Måtte dog inn og skrive litt nå, da jeg snublet over denne artikkelen;
Så nå har de altså funnet ut dette da, at de uføre ikke jobber mer, selv om det er blitt enklere. Og det kan rett og slett forklares med at de faktisk er syke OG har nedsatt arbeidskapasitet! Jøsses.. hvem skulle trodd??
La meg bare få si noen ting, for min del spiller det null rolle om jeg kan tjene opp til en million eller to eller ti og fortsatt beholde uføre. Og når det gjelder hva jeg faktisk har LYST til? Mye! Og ja, jeg har LYST til å jobbe. Og det spiller ingen rolle om jeg hadde tjent null penger i den jobben, fordi jeg kunne tenkt meg så mange jobber, som frivillig for eksempel! Jeg ønsker å hjelpe andre. Det spiller heller ingen rolle om de bestemmer seg for å redusere uføretrygden, så man knapt overlever her i landet. Jeg kunne ikke jobbet uansett. Ikke om jeg hadde tjent en million, ikke om jeg har aldri så lyst og ikke om jeg blir tvunget pga redusert trygt. Nettopp fordi jeg, ja faktisk, er syk!
Og når man leser, skulle man jo nesten også tro at å bli ufør er jo bare til å sende inn en søknad; litt sånn "jeg gidder ikke jobbe, er ganske lat og har litt vondt i viljen (eller hvor det nå skulle være)". Men surprise; det funker ikke helt sånn heller. Enten så har man en klar diagnose og en klar alvorlig sykdom som det kanskje ikke trengs så mye utredning for å finne ut av, eller så skal det årevis med utredninger til for å få satt rette diagnosen. Man må igjennom behandlinger der det er mulig eller andre tiltak, og søknadsprosessen til NAV er ganske så innviklet, lang og slitsom. Du skal dokumentere rimelig godt for at du faktisk har og lider av en alvorlig og kronisk sykdom, som du har slitt med i mange år!
Faktisk så er det nok mer lønnsomt å slippe å være ufør, å få lov til å fungere i en vanlig jobb med en vanlig lønn.
Så er det sikkert noen som har fått med seg at jeg "jobber", fordi jeg startet opp nettbutikk og har reklamert mye på Facebook. Så tenker de vel; hun kan jobbe ja.. tenkte jeg det ikke.
Jaja, tenk som dere vil, tenker jeg. Ingen vet hva som er bak en fasade. Jeg kan si dere det, at det er min hobby. Et bittelite snev av å få til "noe". Jeg tjener ingenting. Det går mye mer ut enn det kommer inn. Men jeg bryr meg ikke, fordi jeg synes det er kjekt. Det er lite jeg orker å sitte og lage kort og kose meg med hobbyen min, det skjer en sjelden gang innimellom. Annonseringen, oppdateringer og bestillinger, skjer i fra sengen, når jeg orker. Når jeg får et salg, blir jeg kjempeglad og pakker og ordner og sender, før jeg må ligge i sengen igjen.
Veldig ofte ligger jeg her med smerter. Men jeg klager ikke. Dagene mine går rundt på best mulig måte. Jeg prioriterer mine barn, fremfor alt! Det betyr at all min "egentid" forsvinner i hvile. Men sånn er det, det er ikke det livet jeg har valgt, men det er det livet jeg har fått. Hvis noen sitter på sin høye hest og føler seg mer verdt enn meg eller synes jeg lever et liv med gull og grønne skoger mens jeg snylter på staten, så er det NESTEN så jeg håper KARMA banker på din dør, så du får prøve hvordan MIN hverdag er! 😉
søndag 1. mai 2016
Jeg tør ikke gå ut..
Jeg tør ikke å gå ut med hundene i dag. Formen er elendig! Jeg kjente godt på meg at jeg var sliten og ikke i den beste formen i dag. Men jeg merket ikke hvor dårlig jeg faktisk var før jeg skulle ut av sengen. Planen var å sitte og putle litt med min hobby, lage kort. Men i det jeg var oppe og gikk kjente jeg på svimmelhet, trykkende hode og sterk kvalme. Så da var det ikke annet å gjøre enn å legge seg tilbake til sengen. Jeg vet hvorfor jeg er dårlig, jeg gjorde rett og slett litt for mye i går da jeg tok en liten ryddeakt på soverommet.
Generelt har formen i april vært en utfordring. Begge guttene mine har bursdag i april, derfor har det blitt mye stress denne måneden. Likevel har guttene hatt noen fine barnebesøker og familiebesøker som har gått veldig fint. Det har vært velykket og vi har koset oss, men jeg har vært mye dårlig i ettertid av hvert besøk. Stress er virkelig noe jeg blir slått ut av, så det prøver jeg å unngå etter beste evne! Men desverre ikke alltid like lett det...
Hadde en fin plan om å komme meg ut på en liten tur i dag også. Enten litt geocaching, eller lett vandring, men det ser ut til å gå i vasken det også. Kjedelig å være så "innesperret" og bundet til sengen, men det er den hverdagen som jeg må akseptere.
Ellers har jeg faktisk en nyhet (for en gangs skyld). Jeg har startet opp en liten nettbutikk på Facebook. Der har jeg min egen side som heter Anja's papirglede. Der selger jeg ting og tang som kan brukes til kortlaging og scrapbooking. Mye gøy og fine ting. Skulle så ønske jeg hadde mer energi til å holde på med dette, men foreløpig er jeg glad for det lille jeg klarer! Det er ikke så stort utvalg enda, men flere varer er på vei. Utrolig gøy å holde på med når bare formen er litt medgjørlig.
Jeg trenger likere på FB siden min, så hvis du er glad i papirhobby som meg, så lik veldig gjerne! :-D
Fikk forresten akkurat to kliss våte og kalde hunder i fanget, så etter været å bedømme var kanskje ikke dagens tur det største tapet.. da kan jeg hvertfall trøste meg med det!! :-) takk for at DU gidder å lese ♡ Og her et bilde av nydelige roser som jeg fikk av min venninne og nabo;
Ha en super kveld!!
Generelt har formen i april vært en utfordring. Begge guttene mine har bursdag i april, derfor har det blitt mye stress denne måneden. Likevel har guttene hatt noen fine barnebesøker og familiebesøker som har gått veldig fint. Det har vært velykket og vi har koset oss, men jeg har vært mye dårlig i ettertid av hvert besøk. Stress er virkelig noe jeg blir slått ut av, så det prøver jeg å unngå etter beste evne! Men desverre ikke alltid like lett det...
Hadde en fin plan om å komme meg ut på en liten tur i dag også. Enten litt geocaching, eller lett vandring, men det ser ut til å gå i vasken det også. Kjedelig å være så "innesperret" og bundet til sengen, men det er den hverdagen som jeg må akseptere.
Ellers har jeg faktisk en nyhet (for en gangs skyld). Jeg har startet opp en liten nettbutikk på Facebook. Der har jeg min egen side som heter Anja's papirglede. Der selger jeg ting og tang som kan brukes til kortlaging og scrapbooking. Mye gøy og fine ting. Skulle så ønske jeg hadde mer energi til å holde på med dette, men foreløpig er jeg glad for det lille jeg klarer! Det er ikke så stort utvalg enda, men flere varer er på vei. Utrolig gøy å holde på med når bare formen er litt medgjørlig.
Jeg trenger likere på FB siden min, så hvis du er glad i papirhobby som meg, så lik veldig gjerne! :-D
Fikk forresten akkurat to kliss våte og kalde hunder i fanget, så etter været å bedømme var kanskje ikke dagens tur det største tapet.. da kan jeg hvertfall trøste meg med det!! :-) takk for at DU gidder å lese ♡ Og her et bilde av nydelige roser som jeg fikk av min venninne og nabo;
Ha en super kveld!!
søndag 10. april 2016
helsvart dag...
Skal, skal ikke..? Skal jeg orke å bruke krefter på å skrive på bloggen? Eller skal jeg bare la det vær..? Men tankene vil ut, så da er det bare å få skrevet det ned.
Det var en helsvart dag i går. Jeg gikk skikkelig på en smell. Etter vi kom hjem fra den fantastiske ferien vår, var jeg totalt utslitt! Så var det rett på arrangering av barnebursdag da min "lille" skatt fylte 8 år den 07.april. Fredag hadde eldstesønnen min en kontrolltime på sykehuset, men bilen streiket så jeg måtte gå til skolen for å hente han og stresse for å få noen til å hjelpe oss derfra. Det ordnet seg på et vis..! Deretter "voksenselskap" fredag kveld, etterfulgt av vårdag på skolen i går formiddag, og så sa det bare nok!
Jeg var utslitt, sint, frustrert, oppgitt og veldig veldig lei meg. Det ER ikke lett å holde på humøret når kroppen streiker og man egentlig ikke orker noenting!
Men det er godt å få det ut også, jeg tror kanskje man trenger å gå på en sånn smell av og til også, for å kvitte seg med litt "drit".
Jeg gikk en tur etterpå, aller helst hadde jeg nok trengt hvile, men jeg orker ikke det heller når jeg føler alt stritter i mot, orker ikke å legge meg ned og gi opp. Men har et stort behov for å reise meg og kjempe videre!
I dag har jeg hatt en bedre dag. Det var tungt å komme igang, men jeg har tatt det i et veldig rolig tempo!
Det var fotballturnering i dag, og sånn hadde jeg det der;
Han som skulle spille kampene var helt i en annen verden, og det var ikke fotballverden! Han var mer opptatt av å se på måkene og hendene sine.. så det spørs om fotballkarrieren hans kanskje snart er over.
Her er gullet i pausen;
Min bror hentet oss etter kampene, og ble med inn på en kopp kaffe. Det var veldig koselig! Så fikk jeg solet meg litt i en solstol i vinterhagen. Varmere enn Syden var det der! Fant også ut i dag at jeg nok må begynne å gå med caps. Det er ikke nok med solbriller, da lyset likevel blir for skarpt for meg!
Jeg fikk meg en fin liten tur med guttene og hundene også i ettermiddag, og jeg er glad for at jeg klarer det! :-)
Nå satser jeg veldig på en rolig uke med mye hviling ♡
~anja~
Det var en helsvart dag i går. Jeg gikk skikkelig på en smell. Etter vi kom hjem fra den fantastiske ferien vår, var jeg totalt utslitt! Så var det rett på arrangering av barnebursdag da min "lille" skatt fylte 8 år den 07.april. Fredag hadde eldstesønnen min en kontrolltime på sykehuset, men bilen streiket så jeg måtte gå til skolen for å hente han og stresse for å få noen til å hjelpe oss derfra. Det ordnet seg på et vis..! Deretter "voksenselskap" fredag kveld, etterfulgt av vårdag på skolen i går formiddag, og så sa det bare nok!
Jeg var utslitt, sint, frustrert, oppgitt og veldig veldig lei meg. Det ER ikke lett å holde på humøret når kroppen streiker og man egentlig ikke orker noenting!
Men det er godt å få det ut også, jeg tror kanskje man trenger å gå på en sånn smell av og til også, for å kvitte seg med litt "drit".
Jeg gikk en tur etterpå, aller helst hadde jeg nok trengt hvile, men jeg orker ikke det heller når jeg føler alt stritter i mot, orker ikke å legge meg ned og gi opp. Men har et stort behov for å reise meg og kjempe videre!
I dag har jeg hatt en bedre dag. Det var tungt å komme igang, men jeg har tatt det i et veldig rolig tempo!
Det var fotballturnering i dag, og sånn hadde jeg det der;
Han som skulle spille kampene var helt i en annen verden, og det var ikke fotballverden! Han var mer opptatt av å se på måkene og hendene sine.. så det spørs om fotballkarrieren hans kanskje snart er over.
Her er gullet i pausen;
Min bror hentet oss etter kampene, og ble med inn på en kopp kaffe. Det var veldig koselig! Så fikk jeg solet meg litt i en solstol i vinterhagen. Varmere enn Syden var det der! Fant også ut i dag at jeg nok må begynne å gå med caps. Det er ikke nok med solbriller, da lyset likevel blir for skarpt for meg!
Jeg fikk meg en fin liten tur med guttene og hundene også i ettermiddag, og jeg er glad for at jeg klarer det! :-)
Nå satser jeg veldig på en rolig uke med mye hviling ♡
~anja~
mandag 4. april 2016
Fjellgeit, jeg?
På tide med en oppdatering? Er nå på vei hjem fra en fantastisk uke på Sørlandet. Det er sikkert noen som lurer på hvordan det har gått, mens andre igjen ikke kunne brydd seg mindre :-)
Det har vært en bra uke. En uke der både voksne, barn og hunder har koset seg, masse! Vi har vært på badeland i Langesund der min kjære og ungene konkurrerte om å komme fortest ned vannsklien. Det var nok han far som gikk av med seier! Jeg holdt meg til å flyte rundt i bassenget, siden forrige gang jeg prøvde meg på sklien måtte slite i flere dager med en ekstremt smertefull nakke.
På Facebook vant jeg et påskeegg med litt godteri og to billetter til Bø sommarland. Dette fikk vi også hentet på VisitTelemark i Skien.
Ellers gikk dagene fort med geocaching-turer. Vi var inne i Risør, på tur i bunkerser og på Risør-flekken. Vi var rundt omkring i Tvedestrand, og vi var på tur inn til jettegryta på Sild.
Som sagt før; jeg elsker å være ute i naturen. Og nå med den nye hobbyen geocaching, er det så artig at jeg spretter rundt som en fjellgeit og glemmer alt av smerter og utmattelse. Nesten iallefall...
Men én ting er sikkert, det kjennes godt på kroppen morgen og kveld spesielt. Kroppen har vært ekstremt stiv, øm og støl denne uken. Tidvis kan det kjennes ut som om jeg er skambanket. Og jeg beveger meg som en gås i trapper og opp og ned på stoler.
Nå har det vært en tung tur hjem. Etter utvasking av hytten har jeg vært plaget med sterke smerter det meste av turen hjem. Til slutt ble det vanskelig å klare å holde ut hodesmertene og de brennende øyne. Hodepinen gav meg også kvalme, men det hjalp litt med en Fenazon-koffein sterk.
Siste biten hjem hadde vi glede av en nydelig solnedgang!
Det har vært en bra uke. En uke der både voksne, barn og hunder har koset seg, masse! Vi har vært på badeland i Langesund der min kjære og ungene konkurrerte om å komme fortest ned vannsklien. Det var nok han far som gikk av med seier! Jeg holdt meg til å flyte rundt i bassenget, siden forrige gang jeg prøvde meg på sklien måtte slite i flere dager med en ekstremt smertefull nakke.
På Facebook vant jeg et påskeegg med litt godteri og to billetter til Bø sommarland. Dette fikk vi også hentet på VisitTelemark i Skien.
Ellers gikk dagene fort med geocaching-turer. Vi var inne i Risør, på tur i bunkerser og på Risør-flekken. Vi var rundt omkring i Tvedestrand, og vi var på tur inn til jettegryta på Sild.
Som sagt før; jeg elsker å være ute i naturen. Og nå med den nye hobbyen geocaching, er det så artig at jeg spretter rundt som en fjellgeit og glemmer alt av smerter og utmattelse. Nesten iallefall...
Men én ting er sikkert, det kjennes godt på kroppen morgen og kveld spesielt. Kroppen har vært ekstremt stiv, øm og støl denne uken. Tidvis kan det kjennes ut som om jeg er skambanket. Og jeg beveger meg som en gås i trapper og opp og ned på stoler.
Nå har det vært en tung tur hjem. Etter utvasking av hytten har jeg vært plaget med sterke smerter det meste av turen hjem. Til slutt ble det vanskelig å klare å holde ut hodesmertene og de brennende øyne. Hodepinen gav meg også kvalme, men det hjalp litt med en Fenazon-koffein sterk.
Siste biten hjem hadde vi glede av en nydelig solnedgang!
Abonner på:
Innlegg (Atom)