Fredagens mysterium!

Begynte som sagt med at jeg holdt på i garasjen og oppdager at den helt nye søskenvognen jeg kjøpte rett før jul ikke stod der lenger. Ble helt fortvilet og lei meg. Det var en dyr vogn og vi hadde selvfølgelig bruk for vognen, selv om vi ikke hadde brukt den på 2 uker. (har vært dårlig med kjeven og det her, så tur har liksom ikke stått helt i fokus siste tiden!)Var jo så klart overbevist om at noen hadde vært i garasjen vår og tatt den. Ringte til fortvilet til min kjære pappa, som også ble svært sjokkert over det han hørte og flere ganger ba han meg tenke om den kunne være satt noe annet sted. Nei, jeg var hellig overbevist om at det kunne den ikke!
(Får vel legge til at hukommelse er noe av det jeg sliter mest med.En av symptomene til både ME og Fibromyalgi)
Etter en del fortvilte tårer, og på vei til mine foreldre for å printe ut bilde jeg kunne ta med på politistasjonen kom jeg plutselig på noe...
Alt startet for ca to uker siden. Søndagen før tannoperasjonen min gikk vi hele gjengen ut for å gå tur. Jeg var egentlig max sliten, men unger og hund trenger jo luft! Vi bor vegg i vegg med en barnehage og i det vi var på vei forbi porten ville ungene bare inn der for å leke! Samboeren min konkluderte med at jeg kunne gå dit med ungene for å leke, mens han tok en tur med hunden. Jaja, jeg var ikke særlig fornøyd med å sitte igjen alene med begge ungene med min form, men gikk motvillig inn med dem. En time og haugevis med krangling og mekling senere kommer han tilbake med hunden, gir den til meg og går igjen. Så der sitter jeg da, med en ufattelig ivrig og leken valp som biter og biter, mens ungene krangler og nekter å samarbeide!
Ganske så dårlig kombinasjon med en utslitt mor med hodepine!
Jeg ble sint og tar med meg hunden og drar med meg ungene som stritter det de kan imot, og får dem med meg hjem og inn. Og der står en oppgitt mann i døren med kommentaren: "går det ikke an at jeg går hjem 2 minutter på do engang uten at det blir styr utav alt?" *arg*
vel, det jeg glemte da jeg trampet utav barnehagen med hunden hengende i beinet og to illsinte guttunger på slep foran et lite hav med tilskuere var jo da så klart vognen!
Og der ble den stående, godt glemt fra min side! Ble jo rent flau da jeg kom på det, men trasket bort i barnehagen med "halen mellom beina" og spurte pent om de hadde fått en vogn for mye der borte. (håpte så klart av hele mitt hjerte at de hadde vært fornuftige nok til å sette den inn et sted..).
Jo... de hadde sett det stod en vogn der, og den så jo så fin og ny ut og, så de kunne bare ikke skjønne at noen bare kunne sette den fra seg sånn.
Og den hadde da stått der en hel uke og frem til tirsdagen, og de hadde ikke satt den inn, for det kunne jo være eieren kom og hentet den! Da de kom på jobb onsdagen var vognen borte, så da regnet de med eieren hadde hentet den. Men nei, sier jeg: eieren står her og savner sårt vognen sin :(
Skjønte jo at noen hadde tatt den da.. og de sa også de hadde problemer med ungdommer som "hang" der på kveldstid. Så jeg tenkte vel at de hadde tatt med vognen og lekt seg med den/trillet hverandre i osv.
Dro til foreldrene mine og fikk printet ut "savnet-plakater". Leverte en hos politiet sammen med anmeldelse i håp om at noen skulle finne den og levere den inn ol.
Pappa dro med meg og han ba meg gå inn i barnehagen en gang til med plakaten min og be om å få henge den der. Jeg tuslet nok en gang inn og traff noen veldig hyggelige damer. Fikk henge opp lappen og de sto og funderte og undret seg over at sånt kunne skje, og at den hadde stått der hele tiden og plutselig var borte osv osv. I det jeg skal til å snu ryggen mot de og gå ut igjen hyler hun ene til; "jeg vet hvor den er, jeg vet hvor vognen din er", nærmest skriker hun ut! Javel? jaha.. ja, hvor da spør jeg? "Den ligger i elven!!! jeg er sikker på det er den som ligger i elven! gå til appeltun skole, og på gangveien er det en bro, under den i elven ligger den!"
Og der sank jo mitt siste håp rett ned i det sorte intet. Om noen har kastet den i elven og den har ligget der et par dager, tenkte jeg at den var knust, ødelagt, fullstendig vraket og ubrukelig!
Hoppet inn i bilen til han far og ba han kjøre til appeltun skole. den ligger i elven sa jeg... og jeg vet han tenkte samme tanken som meg...
Ved appeltun skole leitet vi ved alle gangveier og broer og ved elven. Fant ingenting! Kom til enden av veien og var rett ved å gi opp, tenkte noen hadde sett den i elven, tatt den opp og tatt den med seg. vognen var tross alt helt ny og dyr!
Men jeg ville likevel bare sjekke en siste gang! stå her sa jeg, det går en gangvei der nede. Så gjennom et skogholdt med en liten sti og ned på en gangvei. Løp ned der og ser et godt stykke bortover rett på en bro med elven under. Løper bortover og får se vognen min, 20 meter ned en steinskrent! Pappa kommer bort og sier til meg at det ikke er verdt jobben, vognen er nok knust etter dette fallet! Jeg gir meg ikke og skal ha vognen opp. Pappa og jeg trasker ned til et hus ved vannet og prøver å ringe på. det var ingen hjemme, så vi trasker bak huset og ned i hagen. Pappa klatrer seg over et gjerde og opp i skrenten over elven og får tak i vognen og dratt den til seg.
Etter mye om og men og kav kan vi faktisk delvis konstantere med at vognen ser like hel ut!!! (det hører med til historien at det regnet loddrett og vannrett og på skrå i samme slengen, så vi var ikke akkurat tørre etter "leiteaksjonen"!)
Nå står vognen i gangen. Den har fått en god omgang med varmt vann og såpe og har fått stå inne og tørke seg. Det er et under, men vognen er faktisk like hel og like fin! Muligens en LITEN skjevhet i framhjulet, men det er ikke noe å snakke om! Stakk innom barnehagen igjen med en konfekteske til hun med tipset! Der ble de også veldig glade for at jeg hadde fått vognen så å si skadefri igjen. :)
Så det kan vel bare kalles en stor porsjon flaks og tilfeldighet!!!
I'M HAPPY! :D