Jupp, hadde meg et kraftig anfall på søndag! Og sånt kommer jo så klart når det passer dårligst. Denne søndag, intet unntak ;) Som kjent så driver jeg å selger litt interiør og gave-stæsj på homeparties som hobby. Og søndag skulle jeg ha party hos meg. Jeg kjente på kroppen at jeg i grunnen var ekstremt sliten da jeg våknet den dagen. Men siden jeg skulle ha besøk, hadde jeg en del som måtte ordnes. Guttene var EKSTREMT intense denne dagen. De terget og kranglet og sloss hele tiden. Fikk ordnet det meste, men da middagen endelig var laget og jeg satte meg ned for å spise, merket jeg at ikke alt var som det skulle. Jeg følte meg svimmel og mistet delvis synet på det ene øyet. Så kom flimmer og jeg ble sikker i min sak; her var migreneanfall på vei :(
Bannet med meg selv og syns det var dårlig gjort at jeg hadde påført meg dette med all jobbingen min :( Så nok en gang; her burde jeg lyttet til kroppen da jeg først kjente jeg var ekstremt sliten og heller tatt det rolig og slappet av... lettere sagt enn gjort for meg!!!
Etter 2 timer i sengen, og bare 1 time igjen til gjestene skulle komme, fikk jeg stablet meg på beina! Det resulterte jo i en god omgang med oppkast da.. YEEEY :D
Fikk meg en dusj også ringte det på døren.. Kvelden ble ikke helt som tenkt. Jeg var nok ikke mye til selskap, sammenkrøllet i en stol med dundrene hodepine og syk kvalme!! Vel vel.. håper jentene hadde det LITT kjekt likevel.. bedre lykke neste gang ;D
Skal si migrenen fikk satt meg tilbake en del hakk. Har vært kraftig redusert og utslitt hele uken. vært småkvalm, svimmel, hatt hodepine og vært trøøøøtt, samt masse vondt i magen siste dagene :(
Håper dette blir en bra helg :p venter stort på sommeren nå og ønsker den mer enn gjerne veldig velkommen. håper den snarlig inntreffer med full styrke ;)
og vil du ha party? http://www.casainterior.no/katalog/casakatalog.html Ikke nøl med å kontakte meg :) :)
fredag 24. juni 2011
fredag 17. juni 2011
legger ut en link
Her er en som skriver "en analyse av The Phil Parker Lightning Process"
Anbefales å lese igjennom. han skriver masse intressant! Noe å tenke på
for dem som har hørt så mye positivt om dette.. Det er faktisk sånn at de
som har deltatt ikke har lov til å si annet enn at de er blitt HELT frisk!
Hvor lenge varer det...? Og dersom det faktisk er sånn at det har blitt
helt frisk for hele fremtiden, var det virkelig ME de hadde..?
Lar bare spørsmålene henge der jeg.. det er opp til hver enkelt hva de
vil svare og hva de ønsker å tro :)
http://blog.tjomlid.com/?p=2961
Anbefales å lese igjennom. han skriver masse intressant! Noe å tenke på
for dem som har hørt så mye positivt om dette.. Det er faktisk sånn at de
som har deltatt ikke har lov til å si annet enn at de er blitt HELT frisk!
Hvor lenge varer det...? Og dersom det faktisk er sånn at det har blitt
helt frisk for hele fremtiden, var det virkelig ME de hadde..?
Lar bare spørsmålene henge der jeg.. det er opp til hver enkelt hva de
vil svare og hva de ønsker å tro :)
http://blog.tjomlid.com/?p=2961
onsdag 1. juni 2011
LIVSNYTEREN! laaaangt innlegg...
Det er meg det... faktisk! Kan nok for enkelte være vanskelig å se eller tro..
Men det er sånn føler jeg at det er for meg likevel :)
Jeg er syk, ja.. masse syk! Jeg er faktisk sterkt redusert.
Jeg er sliten, konstant!
Av og til er det så ille at jeg kunne lagt meg flat og sovet akkurat der jeg befant meg.
I grøftekanten, midt på kjøpesenteret, i butikken, i bilen, i barnehagen osv osv.. Helt seriøst, jeg kunne det!
MEN det gjør man jo ikke.. Det ville blitt for rart og for sært og jeg kan tenke meg jeg kjapt hadde blitt innlagt på en eller
annen klinikk, ansett for å være stein hakke gal!
Så jeg holder meg oppe, går på, gjør det som må gjøres, det som forventes og det jeg føler jeg må der og da. Jeg tror nok de aller ferreste kan se det på meg, hvor sliten jeg egentlig er og hvordan det føles for meg innvendig. Jeg er en
glad person! Smiler og ler og prater når jeg treffer folk jeg kjenner.
Ingen ser det på meg, det jeg sliter med konstant hele tiden, hver dag!
Kanskje kanskje min kjære pappa ser det. Han pleier ikke å si noe da, men jeg hører av og til han kommenterer det i ettertid. Jeg har sett du har vært sliten, men nå syns jeg
du ser bedre ut! Er nesten litt godt å høre av og til, at noen faktisk SER deg og vondtene dine, for jeg er veldig god til å skjule det, tror jeg...
Jeg har små gleder i livet, jeg lar ikke sykdommene mine få bestemme alt over meg. Jo, jeg blir/er redusert når jeg hele tiden føler jeg går rundt med influensa.
Jeg er tung i hodet, svir bak øynene, skifter mellom iskald/kokvarm, rett og slett feberfølelse til tusen, men jeg er glad og fornøyd likevel!
Overrasker nesten meg selv jeg, over hvor glad jeg faktisk kan være av og til :p
Jeg liker å høre på musikk, liker å kjøre bil, elsker å være på hytten, å kjøre båt, plante/ha fine blomster, reise på ferie, se morsomme serier på TV (som får meg til å rømme litt ut av virkeligheten en liten stund) de små tingene som er så store
for meg. De betyr så mye!
Sykdommen stikker mange kjepper i hjulene for meg.
Det er så mye mer jeg skulle ønske jeg kunne. Jeg vil gjerne ha et rent og ryddig hjem. Med to små rampete barn og mine skavanker er ikke det så lett å gjennomføre hele tiden!
Jeg skulle sårt ønsket at jeg kunne gjort en så liten sak
som å stå ute og vasket bilen når finværet besøkte oss, det gjorde jeg ofte før.. aldri nå mer...
Ville gjerne ha hatt en jobb jeg kunne beherske, helst hatt mitt eget firma! Det er egentlig der ambisjonene mine er... Kanskje en gang jeg når drømmene mine..?
Likevel har jeg akseptert at jeg er den jeg er, jeg har mine plager. Jeg har alltid vært plaget, helt siden barneskolen er det jeg husker! Derfor har jeg lært å leve
med det, lært meg at "sånn er det". Så en ting er at sykdommen hindrer meg, men en annen ting jeg ikke er spesielt fan av er at andre rundt meg hindrer meg og
stikker kjepper i hjulene for meg, så jeg ikke får nyte de små gledene mine!
Det oppleves svært sårende og trist, men det skjer! Alt for ofte...
Var hos en utrolig varm, omtenkelig og snill dame i dag. Hun har evner utenom det vanlige, det er jeg ikke det minste i tvil om! Jeg vet mange er skeptisk, men de får tro hva de vil. Jeg er overbevist! Vet dere... damen har gule øyne!
Fikk aromaterapimassasje i dag, fantastisk godt på mine ømme muskler. Sliter noe sinnsykt med nakken og hodet for tiden. Har helt ubeskrivelig vondt og er helt
stiv i nakken! skikkelig skikkelig vondt! Da hun la hendene på meg sier hun; Er ikke vanskelig å forstå at du er trøtt!!! Hun sa at hun kjente på et tomt skall, helt tappet for all energi. Hun syns det var skremmende å kjenne på hvor ufattelig
pumpet jeg var. Jepp.. akkurat sånn føler jeg det! Hun tenkte; huff, er det mulig å bli SÅ trøtt??? Ja.. det tenker jeg om meg selv også, veldig ofte. Akkurat samme tanken. Er det mulig??
Fikk med meg en olje hjem. Den skal jeg smøre på meg i kveld før jeg legger meg.
Den skal visstnok ha god effekt på å gi meg god søvn! + at den løser opp de alvorlig stramme musklene mine. Spennende!
Gleder meg til å prøve :D
Kommer plutselig tilbake med nytt innlegg!
Ønsker dere alle en fantastisk fin hverdag.
Mange klemmer fra meg.
Men det er sånn føler jeg at det er for meg likevel :)
Jeg er syk, ja.. masse syk! Jeg er faktisk sterkt redusert.
Jeg er sliten, konstant!
Av og til er det så ille at jeg kunne lagt meg flat og sovet akkurat der jeg befant meg.
I grøftekanten, midt på kjøpesenteret, i butikken, i bilen, i barnehagen osv osv.. Helt seriøst, jeg kunne det!
MEN det gjør man jo ikke.. Det ville blitt for rart og for sært og jeg kan tenke meg jeg kjapt hadde blitt innlagt på en eller
annen klinikk, ansett for å være stein hakke gal!
Så jeg holder meg oppe, går på, gjør det som må gjøres, det som forventes og det jeg føler jeg må der og da. Jeg tror nok de aller ferreste kan se det på meg, hvor sliten jeg egentlig er og hvordan det føles for meg innvendig. Jeg er en
glad person! Smiler og ler og prater når jeg treffer folk jeg kjenner.
Ingen ser det på meg, det jeg sliter med konstant hele tiden, hver dag!
Kanskje kanskje min kjære pappa ser det. Han pleier ikke å si noe da, men jeg hører av og til han kommenterer det i ettertid. Jeg har sett du har vært sliten, men nå syns jeg
du ser bedre ut! Er nesten litt godt å høre av og til, at noen faktisk SER deg og vondtene dine, for jeg er veldig god til å skjule det, tror jeg...
Jeg har små gleder i livet, jeg lar ikke sykdommene mine få bestemme alt over meg. Jo, jeg blir/er redusert når jeg hele tiden føler jeg går rundt med influensa.
Jeg er tung i hodet, svir bak øynene, skifter mellom iskald/kokvarm, rett og slett feberfølelse til tusen, men jeg er glad og fornøyd likevel!
Overrasker nesten meg selv jeg, over hvor glad jeg faktisk kan være av og til :p
Jeg liker å høre på musikk, liker å kjøre bil, elsker å være på hytten, å kjøre båt, plante/ha fine blomster, reise på ferie, se morsomme serier på TV (som får meg til å rømme litt ut av virkeligheten en liten stund) de små tingene som er så store
for meg. De betyr så mye!
Sykdommen stikker mange kjepper i hjulene for meg.
Det er så mye mer jeg skulle ønske jeg kunne. Jeg vil gjerne ha et rent og ryddig hjem. Med to små rampete barn og mine skavanker er ikke det så lett å gjennomføre hele tiden!
Jeg skulle sårt ønsket at jeg kunne gjort en så liten sak
som å stå ute og vasket bilen når finværet besøkte oss, det gjorde jeg ofte før.. aldri nå mer...
Ville gjerne ha hatt en jobb jeg kunne beherske, helst hatt mitt eget firma! Det er egentlig der ambisjonene mine er... Kanskje en gang jeg når drømmene mine..?
Likevel har jeg akseptert at jeg er den jeg er, jeg har mine plager. Jeg har alltid vært plaget, helt siden barneskolen er det jeg husker! Derfor har jeg lært å leve
med det, lært meg at "sånn er det". Så en ting er at sykdommen hindrer meg, men en annen ting jeg ikke er spesielt fan av er at andre rundt meg hindrer meg og
stikker kjepper i hjulene for meg, så jeg ikke får nyte de små gledene mine!
Det oppleves svært sårende og trist, men det skjer! Alt for ofte...
Var hos en utrolig varm, omtenkelig og snill dame i dag. Hun har evner utenom det vanlige, det er jeg ikke det minste i tvil om! Jeg vet mange er skeptisk, men de får tro hva de vil. Jeg er overbevist! Vet dere... damen har gule øyne!
Fikk aromaterapimassasje i dag, fantastisk godt på mine ømme muskler. Sliter noe sinnsykt med nakken og hodet for tiden. Har helt ubeskrivelig vondt og er helt
stiv i nakken! skikkelig skikkelig vondt! Da hun la hendene på meg sier hun; Er ikke vanskelig å forstå at du er trøtt!!! Hun sa at hun kjente på et tomt skall, helt tappet for all energi. Hun syns det var skremmende å kjenne på hvor ufattelig
pumpet jeg var. Jepp.. akkurat sånn føler jeg det! Hun tenkte; huff, er det mulig å bli SÅ trøtt??? Ja.. det tenker jeg om meg selv også, veldig ofte. Akkurat samme tanken. Er det mulig??
Fikk med meg en olje hjem. Den skal jeg smøre på meg i kveld før jeg legger meg.
Den skal visstnok ha god effekt på å gi meg god søvn! + at den løser opp de alvorlig stramme musklene mine. Spennende!
Gleder meg til å prøve :D
Kommer plutselig tilbake med nytt innlegg!
Ønsker dere alle en fantastisk fin hverdag.
Mange klemmer fra meg.
lørdag 28. mai 2011
Hei! Mitt navn er Fibromyalgi. (lånt av Anne Gunhild Bakken)
Hei! Mitt navn er Fibromyalgi.
Jeg er en usynlig Kronisk sykdom og jeg er nå din følges venn for resten av livet. Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg.
Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan gi deg voldsom smerte eller, om jeg er i godt humør, gi deg verk over alt.
Jeg minnes når du og Energi sprang omkring i sammen og hadde det kult.
Jeg tok Energien i fra deg og ga deg tretthet og smerte isteden.
Forsøk å ha det kult nå! Jeg tok også den Gode Søvnen i fra deg og ga deg Fibro-tåke i stedet.
Jeg kan få deg til å skjelve i kroppen, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre kjenner behag.
Ja visst ja, jeg kan få deg til å kjenne angst eller depresjon også. Om du har planlagt noe eller ser fram til en spennende dag, så kan jeg ta det også i fra deg .
Du ba ikke om å få meg, jeg valgte deg av ulike grunner, for eksempel det viruset du aldri ble kvitt, eller kanskje det var bil ulykken eller kanskje det var årene med ydmykelse og traume'? men uansett grunn,
så er jeg kommet for å bli hos nettopp DEG..
aldri bli tatt på alvor om hvordan du kjenner deg, når du klager til legen om hvor utmattende livet er hver dag. Din familie, dine venner og dine arbeids kamerater kommer alle til å høre på deg helt til de blir leie av å høre om hvordan jeg får deg til å føle deg, og om hvilken utmattende sykdom jeg er
En del av dem kommer til å si ting som "Åh, du har bare en dårlig dag!" eller "Jaja, tenk på at du ikke kan gjør ting du kunne for 20 ÅR siden."
uten å høre at du faktisk sa 20 DAGER siden, en del kommer til å prate bak ryggen på deg, i mens du sakte kjenner att du holder på å miste din verdighet i dine forsøk på å få dem til å forstå.
spesielt når du er midt i en diskusjon med ett "normalt" menneske og har glemt hva det var du skulle si..
(jeg skulle ønske jeg kunne holde denne delen hemmelig, men jeg antar at du alt har funnet det ut) Den eneste plass du kan få forståelse fra, angående meg, er fra ANDRE MED FIBROMYALGI.
Ærbødig hilsen fra Din Usynlige følges venn og Kroniske Sykdom
Jeg er en usynlig Kronisk sykdom og jeg er nå din følges venn for resten av livet. Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg.
Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan gi deg voldsom smerte eller, om jeg er i godt humør, gi deg verk over alt.
Jeg minnes når du og Energi sprang omkring i sammen og hadde det kult.
Jeg tok Energien i fra deg og ga deg tretthet og smerte isteden.
Forsøk å ha det kult nå! Jeg tok også den Gode Søvnen i fra deg og ga deg Fibro-tåke i stedet.
Jeg kan få deg til å skjelve i kroppen, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre kjenner behag.
Ja visst ja, jeg kan få deg til å kjenne angst eller depresjon også. Om du har planlagt noe eller ser fram til en spennende dag, så kan jeg ta det også i fra deg .
Du ba ikke om å få meg, jeg valgte deg av ulike grunner, for eksempel det viruset du aldri ble kvitt, eller kanskje det var bil ulykken eller kanskje det var årene med ydmykelse og traume'? men uansett grunn,
så er jeg kommet for å bli hos nettopp DEG..
aldri bli tatt på alvor om hvordan du kjenner deg, når du klager til legen om hvor utmattende livet er hver dag. Din familie, dine venner og dine arbeids kamerater kommer alle til å høre på deg helt til de blir leie av å høre om hvordan jeg får deg til å føle deg, og om hvilken utmattende sykdom jeg er
En del av dem kommer til å si ting som "Åh, du har bare en dårlig dag!" eller "Jaja, tenk på at du ikke kan gjør ting du kunne for 20 ÅR siden."
uten å høre at du faktisk sa 20 DAGER siden, en del kommer til å prate bak ryggen på deg, i mens du sakte kjenner att du holder på å miste din verdighet i dine forsøk på å få dem til å forstå.
spesielt når du er midt i en diskusjon med ett "normalt" menneske og har glemt hva det var du skulle si..
(jeg skulle ønske jeg kunne holde denne delen hemmelig, men jeg antar at du alt har funnet det ut) Den eneste plass du kan få forståelse fra, angående meg, er fra ANDRE MED FIBROMYALGI.
Ærbødig hilsen fra Din Usynlige følges venn og Kroniske Sykdom
uff og huff...
Uff og huff ja..
Blir søren meg bare lenger og lenger mellom innleggene mine her!!
Og hjelp så jeg missunner disse kjempeflinke "med-bloggerne" mine..
Jeg tenker spesielt mye på deg, Turid!
Du er utrolig flink til å komme med nye oppdateringer og innlegg
på bloggen din.
på bloggen din.
Jeg er ikke flink til å "følge" med eller kommentere dine innlegg,
men vil bare si at det er likevel blitt lagt merke til.
Du er så flink med bilder og alt.
Litt skryt til deg fra lille meg, stor beundrer! ;)
Travle tider... Hjelpes.. Skjønner ikke helt hvor tiden blir av jeg.
Den flyyyyr....
Den flyyyyr....
Siden sist er hvertfall rommet til mitt kjære store gull,
Christoffer blitt så godt som ferdig!
Han er veldig fornøyd med rommet sitt og det er i grunn ho mor og! :p
Merkelig nok trives han best i mamma og pappa's seng på natten..
Til mor og fars store fortvilelse.
Det er jo veldig koselig altså, men føler nakken lider stort!!!
Jeg har nådd et nytt kapittel i livet...
fra sykemeldt er jeg gått over til midlertidig ufør.
fra sykemeldt er jeg gått over til midlertidig ufør.
Jeg må si at det er fantastisk deilig å slippe en stor tung bør av mine skuldre.
Jeg har innsett med meg selv at det å jobbe,
ikke passer for meg i den situasjonen jeg befinner meg i for øyeblikket!
Jeg blir rett og slett bare fryktelig dårlig av det.
Jeg føler ikke jeg klarer å gjøre jobben godt
nok, jeg strekker ikke til! Derfor klarer jeg heller ikke trives.
Hadde noen snille og trivelige kollegaer,
som jeg desverre ikke lenger har noe kontakt med. Jeg savner dem,
som jeg desverre ikke lenger har noe kontakt med. Jeg savner dem,
men føler en enorm befrielse av å få lov til å slippe å tenke på jobb.
Tro meg.. jeg har nok av ting å tenke på ;)
I dag har meg og samboeren min hatt time på familievernkontoret.
Vi har vært der litt til og fra og går der nå med jevne mellomrom!
Det er ikke noe enkelt å være to veldig forskjellige sjeler
under samme tak.
under samme tak.
I tillegg har vi denne ME'en, Fibromyalgien OG migrenen å stri med...
Hvem som helst kunne latt seg bukke under av mindre..
Likevel, vi prøver hardt og vi kjemper en hard kamp.
Håper og ønsker vi snart kan slippe å kjempe denne kampen
og heller leve i ro, harmoni og kjærlighet. Ingenting er mer ønsket..
og heller leve i ro, harmoni og kjærlighet. Ingenting er mer ønsket..
Rett etter møtet var det full fart opp i barnehagen til våre to søte små.
Der var det SOMMERFEST!!!
De opptredde med sang og var noen stolte små troll.
Vi spiste hot dog, kaker, drakk saft, fisket leker og kastet på blikkbokser.
Juhu..
Juhu..
Kjekt for alle småtroll (og store troll..) å være med på :D
Deretter bar det full fart avgårde til "Oldefar" (min samboers morfar)'s
85 års-dag.
85 års-dag.
Vi måtte ha stopp på veien hos mine foreldre for klesskift på de små.
En kjekk dag med mange inntrykk.
Vi var nok en god supersliten gjeng!!
Da er det blitt sent og jeg får ta hodepinen min med meg
og tusle under dynen!!
og tusle under dynen!!
God natt alle sammen,
satser på å komme sterkere tilbake med bloggingen min :p
~anja~
lørdag 2. april 2011
Lenge siden nå! (prosjekt oppussing)
Heisann hopp! Fant sånn helt plutselig og tilfeldigvis ut av instillingene mine her, så jeg fikk tilbake den gode gamle skriften min :D Er lenge siden jeg har vært her.. hatt meg en skikkelig dårlig periode. Masse masse trøbbel med magesmerter og kvalme. Og helt ubeskrivelig sliten. Har til tider nærmest helt mistet pusten av de minste små-ting og det har svimlet for meg og i det hele.. Så fikk jeg meg en skikkelig vond halsinfeksjon forrige helg, som enda ligger litt og ulmer. Jeg håper nå at jeg er litt på vei mot en bedre periode, men det er ingenting nå som skal til, før jeg blir slått helt fullstendig ut. Hadde demo-party hos meg i går. Vi var 4 stykker og jeg synes det var kjempekoselig! (håper gjestene syns det samme... :p) her er hvertfall link til ett inlegg på bloggen til Turid som var her i går; http://tofo-tofo.blogspot.com/ Utrolig flott blogg, og fine bilder!!! Desverre blusset halsinfeksjonen min noe opp igjen etter all pratingen og hodet har dundret som galen i hele dag :( Fikk heldigvis noe avlastning fra mine foreldre til barnepass et par timer i dag, så da fikk vi handlet inn litt og roet hodet noe.. Spiste pannekaker hos dem etterpå og nå sitter to søte trollete små og ser på barnetv og spiser lørdagsgodt! Vi har gått i gang med oppussing av barnerommet til eldstemann. Først måtte et gammelt gammelt klesskap ut, og listene bak måtte fikses. her mangler også gulv, så det må ordnes! Vi har revet ned all gammel tapet med strie utenpå og samboeren min har malt taket. Nå jobber han med å få skrapet bort alt papirrester fra veggene, så må det sparkles og pusses. Når det er gjort er det malejobben igjen, gleder meg til det blir nytt og fint på rommet hannes! Vi har holdt på lenge og det er enda en del igjen, så Ting Tar Tid! Men når det er sagt, er det ikke så veldig rart. Med en i krevende og slitsom jobb og en som er kronisk syk, som har to meget godt aktive gutter å ta seg av, så er det ikke annet å gjøre enn å ta den tiden det tar. Nå bor vi jo litt i kaos med sovesituasjon og leker og seng fra hans rom osv, men for oss nytter det liksom ikke å ta noen intensivøkt for å bli ferdige heller. Vi må ta det som det er en periode og ta det i vårt tempo, det er det viktigste :) Til slutt blir det bra!
Her er litt bilder av prossessen;
tirsdag 15. mars 2011
lørdag 12. mars 2011
Uken som har gått!
Hallo hallo kjære lesere :)
har hatt en tung slitsom uke, bedre lykke i uken som kommer! ;)
Tirsdag var det hundekurs på kvelden og pappa fungerte som barnevakt. Ungene syns det var superkjekt og minsten spiste 4 skiver bare for å slippe å legge seg!! hehe
Daisy-vovven var flink på kurset! Hun tar ting fort og skjønner mye, skjønne hunden vår :) Teori-delen på slutten av kurset er tung for meg. Sliter meg igjenom, vanskelig å holde ut, men MÅ ha det med meg :)
Onsdagen var jeg bare sliten på alle måter. Hadde en del vondter her og der og mest i hodet. Veldig tung i hodet! Skulle ha vært på Fibro-yoga med de superkoselige damene der, men ombestemte meg i siste sekund da jeg var veldig dårlig. Da ble det hviledag heller!
Torsdag var jeg heller ikke spesielt bedre dag, men var med pappa til byn pga noe greier der med butikken vi før drev. Deretter var det full fart ut til dyrlegen med skjønne gamle-pusen min som har fått seg noen kraftige sår på ryggen. Han ble skam-klipt av dyrlegen og får nå antibiotika i kapsel-form :s ikke helt enkelt å gi, men alt går...
I går hadde jeg fått time for litt aromaterapi-massasje!!! :D Oohh.. det var deilig!! I love it! Hjelper godt på mine såre/stramme nakke og skuldermuskler som jeg sliter MAX med. Hun er en MEGET snill og omsorgsfull dame med "varme hender" :)
Skal si jeg var sliten etterpå da. Gikk på Obs'n for å handle litt mat, skulle egentlig ha slappet av etter behandlingen, MEN jeg bare MÅTTE handle.. gikk jo helt i svime innpå der. sleit hardt med å huske det jeg trengte og klarte ikke handle mer enn akkurat det.. men klarte så klart å glemme brød da!!! Ungene fikk bolle med brunost til frokost i dag... haha :p
Var med sambo og kjøpte lister til bad og vaskerom litt senere og vi hentet de søte små i barnehagen sent i dag så dermed ble det pizza fra restaurant til middag!
I dag kom min snille søte svigerinne på besøk med mitt skjønne tantebarn! vi tok en tur med ungene til en barnehage i nærheten hvor de fikk leke seg litt, mens sambo fikk ordnet med noe listegreier. Etterpå var det pannekaker hos min mamma og pappa. Pappa står for laging og steking, og han er flink. Ungene elsker pannekakene hans, og de forsvinner fort :)
Har vært periodevis ganske så trøttis i dag, men har gått fint. Værste plager er det dumme venstrebeinet mitt. smerter i kne og legg der i kveld, men hodet er hvertfall fint :D :D Spent på hva morgendagen vil bringe..
Ha en videre fin fin helg!
klemmer fra meg.
har hatt en tung slitsom uke, bedre lykke i uken som kommer! ;)
Tirsdag var det hundekurs på kvelden og pappa fungerte som barnevakt. Ungene syns det var superkjekt og minsten spiste 4 skiver bare for å slippe å legge seg!! hehe
Daisy-vovven var flink på kurset! Hun tar ting fort og skjønner mye, skjønne hunden vår :) Teori-delen på slutten av kurset er tung for meg. Sliter meg igjenom, vanskelig å holde ut, men MÅ ha det med meg :)
Onsdagen var jeg bare sliten på alle måter. Hadde en del vondter her og der og mest i hodet. Veldig tung i hodet! Skulle ha vært på Fibro-yoga med de superkoselige damene der, men ombestemte meg i siste sekund da jeg var veldig dårlig. Da ble det hviledag heller!
Torsdag var jeg heller ikke spesielt bedre dag, men var med pappa til byn pga noe greier der med butikken vi før drev. Deretter var det full fart ut til dyrlegen med skjønne gamle-pusen min som har fått seg noen kraftige sår på ryggen. Han ble skam-klipt av dyrlegen og får nå antibiotika i kapsel-form :s ikke helt enkelt å gi, men alt går...
I går hadde jeg fått time for litt aromaterapi-massasje!!! :D Oohh.. det var deilig!! I love it! Hjelper godt på mine såre/stramme nakke og skuldermuskler som jeg sliter MAX med. Hun er en MEGET snill og omsorgsfull dame med "varme hender" :)
Skal si jeg var sliten etterpå da. Gikk på Obs'n for å handle litt mat, skulle egentlig ha slappet av etter behandlingen, MEN jeg bare MÅTTE handle.. gikk jo helt i svime innpå der. sleit hardt med å huske det jeg trengte og klarte ikke handle mer enn akkurat det.. men klarte så klart å glemme brød da!!! Ungene fikk bolle med brunost til frokost i dag... haha :p
Var med sambo og kjøpte lister til bad og vaskerom litt senere og vi hentet de søte små i barnehagen sent i dag så dermed ble det pizza fra restaurant til middag!
I dag kom min snille søte svigerinne på besøk med mitt skjønne tantebarn! vi tok en tur med ungene til en barnehage i nærheten hvor de fikk leke seg litt, mens sambo fikk ordnet med noe listegreier. Etterpå var det pannekaker hos min mamma og pappa. Pappa står for laging og steking, og han er flink. Ungene elsker pannekakene hans, og de forsvinner fort :)
Har vært periodevis ganske så trøttis i dag, men har gått fint. Værste plager er det dumme venstrebeinet mitt. smerter i kne og legg der i kveld, men hodet er hvertfall fint :D :D Spent på hva morgendagen vil bringe..
Ha en videre fin fin helg!
klemmer fra meg.
tirsdag 8. mars 2011
Kongens tale!
Var på kino på søndag, meg og min samboer. Vi så kongens tale. Bra film! :) forhåndsbestilte billetter torsdagen før, og fikk plass uten sete foran meg. Da fikk jeg strekke på beina som jeg ville. Har ikke vært på kino på flere år. Syns det er så grusomt trangt mellom setene, spesielt Magnus Barfot! Det er jo døden for mine muskler og ledd i beina!
Denne gangen gikk det heldigvis greit. Hadde litt smerter og stivnet til litt, men fikk samtidig beveget og strukket meg litt!
I går var det vondt for meg å gå. sterke smerter i høyre side legg, kne, lår og begge hofter. I tillegg litt smerter i ryggen. Mulig at det kom etter kinobesøket, er jo ikke helt godt å si, men mest sannsynlig kom det derfra. Orket ikke gå noe tur med hunden, selvom jeg stadig tenkte jeg skulle prøve å få gjort det. Lagde hjemmelaget taco-pizza da!! namnam :D
Denne gangen gikk det heldigvis greit. Hadde litt smerter og stivnet til litt, men fikk samtidig beveget og strukket meg litt!
I går var det vondt for meg å gå. sterke smerter i høyre side legg, kne, lår og begge hofter. I tillegg litt smerter i ryggen. Mulig at det kom etter kinobesøket, er jo ikke helt godt å si, men mest sannsynlig kom det derfra. Orket ikke gå noe tur med hunden, selvom jeg stadig tenkte jeg skulle prøve å få gjort det. Lagde hjemmelaget taco-pizza da!! namnam :D
mandag 7. mars 2011
Alene i den store verden!
Jeg er så heldig, har veldig mange mennesker som bryr seg rundt meg og som så gjerne vil hjelpe. Det er så rart at man alikevel kan føle seg så hjelpesløst alene!
Jeg får av og til denne voldsomme følelsen over meg av å være forlatt. Fullstendig overlatt til deg selv i en stor og skummel verden. Det er mange rundt meg omtrent alltid, men der er ingen som holder meg i hånden, som leder meg den rette veien, som forteller meg at det jeg gjør er rett eller feil. Det må jeg klare alene, jeg må stole på meg selv, jeg må ta egne beslutninger og avgjørelser, jeg må kjempe mot hverdagens vanskeligheter og jeg føler meg alene.. alene mot hele verden!
Hvorfor er det sånn..? Alle de som er rundt meg, som alltid gjerne vil hjelpe.. -kanskje det blir gjort på feil måte?
Det er noe med denne forståelsen.. den følelsen jeg stadig sitter med; -mangel på forståelse. Jeg tror det er mye av det... de vil gjerne forstå og har gjerne et ønske om å forstå, men de forstår ikke likevel.. Ikke så lett å forstå dette! :p
~hilsen en litt forvirret liten meg~
Jeg får av og til denne voldsomme følelsen over meg av å være forlatt. Fullstendig overlatt til deg selv i en stor og skummel verden. Det er mange rundt meg omtrent alltid, men der er ingen som holder meg i hånden, som leder meg den rette veien, som forteller meg at det jeg gjør er rett eller feil. Det må jeg klare alene, jeg må stole på meg selv, jeg må ta egne beslutninger og avgjørelser, jeg må kjempe mot hverdagens vanskeligheter og jeg føler meg alene.. alene mot hele verden!
Hvorfor er det sånn..? Alle de som er rundt meg, som alltid gjerne vil hjelpe.. -kanskje det blir gjort på feil måte?
Det er noe med denne forståelsen.. den følelsen jeg stadig sitter med; -mangel på forståelse. Jeg tror det er mye av det... de vil gjerne forstå og har gjerne et ønske om å forstå, men de forstår ikke likevel.. Ikke så lett å forstå dette! :p
~hilsen en litt forvirret liten meg~
Data-nerd..
Er vel noe av det jeg IKKE kan kalles... I begynnelsen her på bloggen, mine første innlegg, de ble skrevet med fin lilla skrift og i litt større og enklere lesbart format. Sånn er det ikke lenger, fordi instillingene har forsvunnet fra her som jeg lager innleggene mine... ehm.. ja, med fare for å bli kaldt stokk dum (for det er sikkert ganske enkelt om man bare kan det), så må jeg bare innrømme at jeg skjønner ikke driten! :s så sånn er det!
og sånn er det med resten av bloggen og.. er gla jeg klarer legge inn noen innlegg og skrive litt jeg. til og med fått til å legge inn et par bilder :p
Ser mange av bloggene rundt om er dekorterte med det ene og det andre og fancy'e ditt'n og datt'n og linker hit og linker dit :D Får ikke til det jeg. Skjønner meg ikke på det, og orker ikke prøve finne ut av det!!! Så beklager, men her gjelder "det enkle, er ofte det beste"-prinsippet! :p
og sånn er det med resten av bloggen og.. er gla jeg klarer legge inn noen innlegg og skrive litt jeg. til og med fått til å legge inn et par bilder :p
Ser mange av bloggene rundt om er dekorterte med det ene og det andre og fancy'e ditt'n og datt'n og linker hit og linker dit :D Får ikke til det jeg. Skjønner meg ikke på det, og orker ikke prøve finne ut av det!!! Så beklager, men her gjelder "det enkle, er ofte det beste"-prinsippet! :p
Fredagens mysterium!
Begynte som sagt med at jeg holdt på i garasjen og oppdager at den helt nye søskenvognen jeg kjøpte rett før jul ikke stod der lenger. Ble helt fortvilet og lei meg. Det var en dyr vogn og vi hadde selvfølgelig bruk for vognen, selv om vi ikke hadde brukt den på 2 uker. (har vært dårlig med kjeven og det her, så tur har liksom ikke stått helt i fokus siste tiden!)Var jo så klart overbevist om at noen hadde vært i garasjen vår og tatt den. Ringte til fortvilet til min kjære pappa, som også ble svært sjokkert over det han hørte og flere ganger ba han meg tenke om den kunne være satt noe annet sted. Nei, jeg var hellig overbevist om at det kunne den ikke!
(Får vel legge til at hukommelse er noe av det jeg sliter mest med.En av symptomene til både ME og Fibromyalgi)
Etter en del fortvilte tårer, og på vei til mine foreldre for å printe ut bilde jeg kunne ta med på politistasjonen kom jeg plutselig på noe...
Alt startet for ca to uker siden. Søndagen før tannoperasjonen min gikk vi hele gjengen ut for å gå tur. Jeg var egentlig max sliten, men unger og hund trenger jo luft! Vi bor vegg i vegg med en barnehage og i det vi var på vei forbi porten ville ungene bare inn der for å leke! Samboeren min konkluderte med at jeg kunne gå dit med ungene for å leke, mens han tok en tur med hunden. Jaja, jeg var ikke særlig fornøyd med å sitte igjen alene med begge ungene med min form, men gikk motvillig inn med dem. En time og haugevis med krangling og mekling senere kommer han tilbake med hunden, gir den til meg og går igjen. Så der sitter jeg da, med en ufattelig ivrig og leken valp som biter og biter, mens ungene krangler og nekter å samarbeide!
Ganske så dårlig kombinasjon med en utslitt mor med hodepine!
Jeg ble sint og tar med meg hunden og drar med meg ungene som stritter det de kan imot, og får dem med meg hjem og inn. Og der står en oppgitt mann i døren med kommentaren: "går det ikke an at jeg går hjem 2 minutter på do engang uten at det blir styr utav alt?" *arg*
vel, det jeg glemte da jeg trampet utav barnehagen med hunden hengende i beinet og to illsinte guttunger på slep foran et lite hav med tilskuere var jo da så klart vognen!
Og der ble den stående, godt glemt fra min side! Ble jo rent flau da jeg kom på det, men trasket bort i barnehagen med "halen mellom beina" og spurte pent om de hadde fått en vogn for mye der borte. (håpte så klart av hele mitt hjerte at de hadde vært fornuftige nok til å sette den inn et sted..).
Jo... de hadde sett det stod en vogn der, og den så jo så fin og ny ut og, så de kunne bare ikke skjønne at noen bare kunne sette den fra seg sånn.
Og den hadde da stått der en hel uke og frem til tirsdagen, og de hadde ikke satt den inn, for det kunne jo være eieren kom og hentet den! Da de kom på jobb onsdagen var vognen borte, så da regnet de med eieren hadde hentet den. Men nei, sier jeg: eieren står her og savner sårt vognen sin :(
Skjønte jo at noen hadde tatt den da.. og de sa også de hadde problemer med ungdommer som "hang" der på kveldstid. Så jeg tenkte vel at de hadde tatt med vognen og lekt seg med den/trillet hverandre i osv.
Dro til foreldrene mine og fikk printet ut "savnet-plakater". Leverte en hos politiet sammen med anmeldelse i håp om at noen skulle finne den og levere den inn ol.
Pappa dro med meg og han ba meg gå inn i barnehagen en gang til med plakaten min og be om å få henge den der. Jeg tuslet nok en gang inn og traff noen veldig hyggelige damer. Fikk henge opp lappen og de sto og funderte og undret seg over at sånt kunne skje, og at den hadde stått der hele tiden og plutselig var borte osv osv. I det jeg skal til å snu ryggen mot de og gå ut igjen hyler hun ene til; "jeg vet hvor den er, jeg vet hvor vognen din er", nærmest skriker hun ut! Javel? jaha.. ja, hvor da spør jeg? "Den ligger i elven!!! jeg er sikker på det er den som ligger i elven! gå til appeltun skole, og på gangveien er det en bro, under den i elven ligger den!"
Og der sank jo mitt siste håp rett ned i det sorte intet. Om noen har kastet den i elven og den har ligget der et par dager, tenkte jeg at den var knust, ødelagt, fullstendig vraket og ubrukelig!
Hoppet inn i bilen til han far og ba han kjøre til appeltun skole. den ligger i elven sa jeg... og jeg vet han tenkte samme tanken som meg...
Ved appeltun skole leitet vi ved alle gangveier og broer og ved elven. Fant ingenting! Kom til enden av veien og var rett ved å gi opp, tenkte noen hadde sett den i elven, tatt den opp og tatt den med seg. vognen var tross alt helt ny og dyr!
Men jeg ville likevel bare sjekke en siste gang! stå her sa jeg, det går en gangvei der nede. Så gjennom et skogholdt med en liten sti og ned på en gangvei. Løp ned der og ser et godt stykke bortover rett på en bro med elven under. Løper bortover og får se vognen min, 20 meter ned en steinskrent! Pappa kommer bort og sier til meg at det ikke er verdt jobben, vognen er nok knust etter dette fallet! Jeg gir meg ikke og skal ha vognen opp. Pappa og jeg trasker ned til et hus ved vannet og prøver å ringe på. det var ingen hjemme, så vi trasker bak huset og ned i hagen. Pappa klatrer seg over et gjerde og opp i skrenten over elven og får tak i vognen og dratt den til seg.
Etter mye om og men og kav kan vi faktisk delvis konstantere med at vognen ser like hel ut!!! (det hører med til historien at det regnet loddrett og vannrett og på skrå i samme slengen, så vi var ikke akkurat tørre etter "leiteaksjonen"!)
Nå står vognen i gangen. Den har fått en god omgang med varmt vann og såpe og har fått stå inne og tørke seg. Det er et under, men vognen er faktisk like hel og like fin! Muligens en LITEN skjevhet i framhjulet, men det er ikke noe å snakke om! Stakk innom barnehagen igjen med en konfekteske til hun med tipset! Der ble de også veldig glade for at jeg hadde fått vognen så å si skadefri igjen. :)
Så det kan vel bare kalles en stor porsjon flaks og tilfeldighet!!!
I'M HAPPY! :D
(Får vel legge til at hukommelse er noe av det jeg sliter mest med.En av symptomene til både ME og Fibromyalgi)
Etter en del fortvilte tårer, og på vei til mine foreldre for å printe ut bilde jeg kunne ta med på politistasjonen kom jeg plutselig på noe...
Alt startet for ca to uker siden. Søndagen før tannoperasjonen min gikk vi hele gjengen ut for å gå tur. Jeg var egentlig max sliten, men unger og hund trenger jo luft! Vi bor vegg i vegg med en barnehage og i det vi var på vei forbi porten ville ungene bare inn der for å leke! Samboeren min konkluderte med at jeg kunne gå dit med ungene for å leke, mens han tok en tur med hunden. Jaja, jeg var ikke særlig fornøyd med å sitte igjen alene med begge ungene med min form, men gikk motvillig inn med dem. En time og haugevis med krangling og mekling senere kommer han tilbake med hunden, gir den til meg og går igjen. Så der sitter jeg da, med en ufattelig ivrig og leken valp som biter og biter, mens ungene krangler og nekter å samarbeide!
Ganske så dårlig kombinasjon med en utslitt mor med hodepine!
Jeg ble sint og tar med meg hunden og drar med meg ungene som stritter det de kan imot, og får dem med meg hjem og inn. Og der står en oppgitt mann i døren med kommentaren: "går det ikke an at jeg går hjem 2 minutter på do engang uten at det blir styr utav alt?" *arg*
vel, det jeg glemte da jeg trampet utav barnehagen med hunden hengende i beinet og to illsinte guttunger på slep foran et lite hav med tilskuere var jo da så klart vognen!
Og der ble den stående, godt glemt fra min side! Ble jo rent flau da jeg kom på det, men trasket bort i barnehagen med "halen mellom beina" og spurte pent om de hadde fått en vogn for mye der borte. (håpte så klart av hele mitt hjerte at de hadde vært fornuftige nok til å sette den inn et sted..).
Jo... de hadde sett det stod en vogn der, og den så jo så fin og ny ut og, så de kunne bare ikke skjønne at noen bare kunne sette den fra seg sånn.
Og den hadde da stått der en hel uke og frem til tirsdagen, og de hadde ikke satt den inn, for det kunne jo være eieren kom og hentet den! Da de kom på jobb onsdagen var vognen borte, så da regnet de med eieren hadde hentet den. Men nei, sier jeg: eieren står her og savner sårt vognen sin :(
Skjønte jo at noen hadde tatt den da.. og de sa også de hadde problemer med ungdommer som "hang" der på kveldstid. Så jeg tenkte vel at de hadde tatt med vognen og lekt seg med den/trillet hverandre i osv.
Dro til foreldrene mine og fikk printet ut "savnet-plakater". Leverte en hos politiet sammen med anmeldelse i håp om at noen skulle finne den og levere den inn ol.
Pappa dro med meg og han ba meg gå inn i barnehagen en gang til med plakaten min og be om å få henge den der. Jeg tuslet nok en gang inn og traff noen veldig hyggelige damer. Fikk henge opp lappen og de sto og funderte og undret seg over at sånt kunne skje, og at den hadde stått der hele tiden og plutselig var borte osv osv. I det jeg skal til å snu ryggen mot de og gå ut igjen hyler hun ene til; "jeg vet hvor den er, jeg vet hvor vognen din er", nærmest skriker hun ut! Javel? jaha.. ja, hvor da spør jeg? "Den ligger i elven!!! jeg er sikker på det er den som ligger i elven! gå til appeltun skole, og på gangveien er det en bro, under den i elven ligger den!"
Og der sank jo mitt siste håp rett ned i det sorte intet. Om noen har kastet den i elven og den har ligget der et par dager, tenkte jeg at den var knust, ødelagt, fullstendig vraket og ubrukelig!
Hoppet inn i bilen til han far og ba han kjøre til appeltun skole. den ligger i elven sa jeg... og jeg vet han tenkte samme tanken som meg...
Ved appeltun skole leitet vi ved alle gangveier og broer og ved elven. Fant ingenting! Kom til enden av veien og var rett ved å gi opp, tenkte noen hadde sett den i elven, tatt den opp og tatt den med seg. vognen var tross alt helt ny og dyr!
Men jeg ville likevel bare sjekke en siste gang! stå her sa jeg, det går en gangvei der nede. Så gjennom et skogholdt med en liten sti og ned på en gangvei. Løp ned der og ser et godt stykke bortover rett på en bro med elven under. Løper bortover og får se vognen min, 20 meter ned en steinskrent! Pappa kommer bort og sier til meg at det ikke er verdt jobben, vognen er nok knust etter dette fallet! Jeg gir meg ikke og skal ha vognen opp. Pappa og jeg trasker ned til et hus ved vannet og prøver å ringe på. det var ingen hjemme, så vi trasker bak huset og ned i hagen. Pappa klatrer seg over et gjerde og opp i skrenten over elven og får tak i vognen og dratt den til seg.
Etter mye om og men og kav kan vi faktisk delvis konstantere med at vognen ser like hel ut!!! (det hører med til historien at det regnet loddrett og vannrett og på skrå i samme slengen, så vi var ikke akkurat tørre etter "leiteaksjonen"!)
Nå står vognen i gangen. Den har fått en god omgang med varmt vann og såpe og har fått stå inne og tørke seg. Det er et under, men vognen er faktisk like hel og like fin! Muligens en LITEN skjevhet i framhjulet, men det er ikke noe å snakke om! Stakk innom barnehagen igjen med en konfekteske til hun med tipset! Der ble de også veldig glade for at jeg hadde fått vognen så å si skadefri igjen. :)
Så det kan vel bare kalles en stor porsjon flaks og tilfeldighet!!!
I'M HAPPY! :D
fredag 4. mars 2011
Frøken Dektektiv
Jepp, i dag har jeg utført litt dektektiv-arbeid! Begynte med at jeg skulle rydde noen sprosser inn i garasjen og samtidig finne fra noe papp til å ha på rommet til eldstemann når jeg skal pusse det opp! Oppdaget at den helt nye søskenvognen jeg kjøpte rett før jul var forsvunnet. Resten av dagen ble brukt til "oppdrag forsvunnet vogn". Har vært en ekstremt slitsom dag for meg med mange inntrykk og uttrykk?! hehe.. så jeg tar rett og slett og slenger meg i sengen nuh kl.19.30 en fredagskveld. Vondter i kjeve, tinning og hode, og trøtt som FY. Svir i øynene. Hvordan dagen i dag utartet seg vil komme i eget innlegg her på bloggen når jeg orker å få skrevet det. blir nok litt langt! Kanskje i morgen?! :) Så, vent i spenning ;)
klemmer
klemmer
onsdag 2. mars 2011
Syte-inlegg :p
I dag har jeg vondt! :( Vondt på ene siden av ansikt/hode.. Går liksom fra kjeven og opp i tinningen. Ubehagelig i øret og.. er vanskelig å beskrive smerten og følelsen! Er hvertfall veldig plagsomt og ubehagelig. Usikker på om det kan stamme fra operasjonen... Klarer fortsatt ikke åpne kjeven, så vet ikke om det kan være musklene oppover hele veien som verker og gjør vondt?!
Skal ta en telefon til Haukeland og snakke med de i morgen! Er en god del spørsmål jeg ønsker svar på...
Var på Fibro-yoga i dag! Utrolig kjekt og koselig. Veldig skjønne damer der :D Veldig spesielt også å treffe andre "likesinnede". Godt å ha noen som vet AKKURAT hvordan det er :)
Har sterke smerter i venstre kne og hofte i kveld og.. Kan det være etter yoga'en? Kanskje.. Får prøve å være litt mer forsiktig med hofte/kne neste gang.
Har fått inn litt små-bestillinger på Casa'en også. Det setter jeg stor pris på!!
Vi sees.
Klemmer fra meg! :)
Skal ta en telefon til Haukeland og snakke med de i morgen! Er en god del spørsmål jeg ønsker svar på...
Var på Fibro-yoga i dag! Utrolig kjekt og koselig. Veldig skjønne damer der :D Veldig spesielt også å treffe andre "likesinnede". Godt å ha noen som vet AKKURAT hvordan det er :)
Har sterke smerter i venstre kne og hofte i kveld og.. Kan det være etter yoga'en? Kanskje.. Får prøve å være litt mer forsiktig med hofte/kne neste gang.
Har fått inn litt små-bestillinger på Casa'en også. Det setter jeg stor pris på!!
Vi sees.
Klemmer fra meg! :)
tirsdag 1. mars 2011
Hei igjen, kjære familie, venner og andre følgere :)
Nå var det en god stund siden jeg sist skrev. Har hatt en tung periode etter tannoperasjonen min. Har heldigvis blitt mye bedre nå, men det har tatt tid og mye lenger tid enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Alle var så positive og skulle overbevise meg om at dette ikke var noe problem og at det ville gå så fint, sånn føler jeg ikke at det var. Liker mer å høre sannheten jeg.. ;)
Har fortsatt kjeven i lås, men det meste av smerter er heldigvis borte. Så jeg har sluttet på smertestillende igjen og jobber meg mot der jeg var før operasjonen! Klarer å spise fast føde nå, som jeg dytter inn mellom tennene :p deilig, selv om jeg ønsker å få munnen min tilbake 100%! :)
Har vært så heldig nå at jeg har fått tak i en skjønn jente fra Esthland som hjelper meg litt med husvasken. Jeg rydder alt unna, og hun vasker over. Godt å få ting litt ordentlig og støvfritt! :) Hun var her i går, så dagen min i dag er ikke helt god; feberfølelse, trykkende hodepine, helt sliten/utmattet, hoftesmerter og skulder/nakkesmerter! Planen er at hun skal hjelpe meg hver andre mandag, og da blir det og tunge dager på meg. Men veldig fornøyd med hjelp!
Eldstesønnen er syk i dag med feber. Han var syk fredag og lørdag også med det samme. Kjempeslapp og feber men ellers ingen andre plager! han sover ved siden av meg nå, så da tenker jeg å legge meg ned for en liten hvil også.
Ellers har jeg begynt å selge for Casa Interiør, som min hobby. Dette for det sosiale og for å få tenkene litt over i andre retninger :)
se her: For bestilling av demoparty eller produkter, sendt mail: anja_2000_@hotmail.com :)
Har fortsatt kjeven i lås, men det meste av smerter er heldigvis borte. Så jeg har sluttet på smertestillende igjen og jobber meg mot der jeg var før operasjonen! Klarer å spise fast føde nå, som jeg dytter inn mellom tennene :p deilig, selv om jeg ønsker å få munnen min tilbake 100%! :)
Har vært så heldig nå at jeg har fått tak i en skjønn jente fra Esthland som hjelper meg litt med husvasken. Jeg rydder alt unna, og hun vasker over. Godt å få ting litt ordentlig og støvfritt! :) Hun var her i går, så dagen min i dag er ikke helt god; feberfølelse, trykkende hodepine, helt sliten/utmattet, hoftesmerter og skulder/nakkesmerter! Planen er at hun skal hjelpe meg hver andre mandag, og da blir det og tunge dager på meg. Men veldig fornøyd med hjelp!
Eldstesønnen er syk i dag med feber. Han var syk fredag og lørdag også med det samme. Kjempeslapp og feber men ellers ingen andre plager! han sover ved siden av meg nå, så da tenker jeg å legge meg ned for en liten hvil også.
Ellers har jeg begynt å selge for Casa Interiør, som min hobby. Dette for det sosiale og for å få tenkene litt over i andre retninger :)
se her: For bestilling av demoparty eller produkter, sendt mail: anja_2000_@hotmail.com :)
tirsdag 22. februar 2011
to tenner mindre...
Da var skrekkens dag i går over. Tannkirurgen valgte å ta to av tennene først. oppe og nede på høyre side. Hun brukte uendelig lang tid på tannen nede. Den satte selvfølgelig helt fast. Det var kroker på tannen, og de gikk i hver sin retning. Dermed måtte hun dele og knuse tannen i flere biter og herjet noe voldsomt med meg for å få den ut. HÆRLIG!
Tannen oppe hadde også kroker, men de gikk mer i samme retning, så den var heldigvis enklere å vippe ut! Det sitter en krok igjen oppi der da, men hun ville ikke ta den ut fordi den satt opp til bihulene og det ville da bli åpent om hun tok den ut. jadajada...
Fikk beroligende før inngrepet. Dette skulle gjøre meg tung i kroppen, musklene skulle slappe av og jeg kom til å bli ganske ustø og sløv! Skuffet... Medisinen funket ikke på meg for fem øre! Var fullstendig klar ved mine fulle fem, spente alle muskler i kroppen og overhode ikke ustø etterpå :(
så den "avslappingen" jeg trodde jeg skulle få ble mer utslitthet!
Fikk pinex forte og ibux 600mg. Tok en pinex forte ganske rett etter operasjonen. Men gikk ikke lange tiden før smertene var helt uutholdelige :(
Tok en Ibux. Den hjalp littepitt etter en liten stund.
Kom meg gjennom natten og, men måtte dytte i meg litt smertestillende underveis.
I dag har jeg fortsatt ganske så vondt. Ikke klarer jeg spise noe særlig heller. Har jo helt kjevelåsning, så får ikke åpnet munnen noe særlig.
I går og i dag har jeg kun spist litt moset banan, piano riskrem m jordbær, suppe og go'morgen yoghurt! Er mer sulten.. Gleder meg til å endelig kunne spise og snakke skikkelig igjen!
Nå dro ungene i barnehagen (pappa kjører de for meg), så da spiser jeg i meg en yoghurt også legger jeg meg igjen. Helt sliten og vondt i kjeven!! :(
Tannen oppe hadde også kroker, men de gikk mer i samme retning, så den var heldigvis enklere å vippe ut! Det sitter en krok igjen oppi der da, men hun ville ikke ta den ut fordi den satt opp til bihulene og det ville da bli åpent om hun tok den ut. jadajada...
Fikk beroligende før inngrepet. Dette skulle gjøre meg tung i kroppen, musklene skulle slappe av og jeg kom til å bli ganske ustø og sløv! Skuffet... Medisinen funket ikke på meg for fem øre! Var fullstendig klar ved mine fulle fem, spente alle muskler i kroppen og overhode ikke ustø etterpå :(
så den "avslappingen" jeg trodde jeg skulle få ble mer utslitthet!
Fikk pinex forte og ibux 600mg. Tok en pinex forte ganske rett etter operasjonen. Men gikk ikke lange tiden før smertene var helt uutholdelige :(
Tok en Ibux. Den hjalp littepitt etter en liten stund.
Kom meg gjennom natten og, men måtte dytte i meg litt smertestillende underveis.
I dag har jeg fortsatt ganske så vondt. Ikke klarer jeg spise noe særlig heller. Har jo helt kjevelåsning, så får ikke åpnet munnen noe særlig.
I går og i dag har jeg kun spist litt moset banan, piano riskrem m jordbær, suppe og go'morgen yoghurt! Er mer sulten.. Gleder meg til å endelig kunne spise og snakke skikkelig igjen!
Nå dro ungene i barnehagen (pappa kjører de for meg), så da spiser jeg i meg en yoghurt også legger jeg meg igjen. Helt sliten og vondt i kjeven!! :(
søndag 20. februar 2011
skummel dag i morgen!
Da hiver jeg meg i dusjen og tar kveld! i morgen er det tidlig tidlig opp, for jeg skal være på Haukeland kl.08. Skal operere ut 3 visdomsjeksler. De ligger helt i pissevinkel, så kan ikke trekkes, men må opereres!
Jeg har tannlegeskrekk, sprøyteskrekk og generell smerteskrekk, så dette blir artig!!! NOT :s
Skulle få noe beroligende, men da måtte jeg ha med følge. Ellers ville jeg risikere å dra helt feil vei på veien hjem :p
Så mamma skal bli med å holde meg i hånden i morgen. Sambo blir med å leverer ungene i bhg, hjem igjen for å bytte til firmabil også setter han meg av hos mamma. Gruer meg som fy! Wish me luck :( :(
klemmer
Jeg har tannlegeskrekk, sprøyteskrekk og generell smerteskrekk, så dette blir artig!!! NOT :s
Skulle få noe beroligende, men da måtte jeg ha med følge. Ellers ville jeg risikere å dra helt feil vei på veien hjem :p
Så mamma skal bli med å holde meg i hånden i morgen. Sambo blir med å leverer ungene i bhg, hjem igjen for å bytte til firmabil også setter han meg av hos mamma. Gruer meg som fy! Wish me luck :( :(
klemmer
Utladet..
I dag er jeg bare sliten! Føler meg helt fullstendig utladet. Hater å ha det sånn.. kroppen er vissen fra topp til tå, helt ut i fingerspissene. Vil egentlig BARE sove!!! Da er det ikke lett å fungere som mamma og alt :( Føles som om noe har sugd alt liv ut av kroppen min i løpet av natten. Kjipt! Er i disse situasjonene jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre. Uansett hvor lyst jeg har eller hva jeg gjør så er jeg bare fullstendig slapp og utmattet :( Vel.. mens jeg kjemper meg videre gjennom dagen, ønsker jeg dere en god søndag i dette fantastiske været!!! Klem
fredag 18. februar 2011
au au :(
I dag var planene store... jobber enda med å lære meg til å leve med min tilstand! Er ikke så helt enkelt det skal jeg si dere. Huset ser ut som en bombet avfallsplass. Hele denne uken har jeg stort sett holdt meg noenlunde i gang og gjort litt her og gjort litt der. Kjøkkenet er vel eneste plassen som ser bra ut nå. resten har bare forfalt og forfalt :( det er så grusomt.. jeg blir så lei meg, men klarer ikke uansett hvor hardt jeg vil!!! I dag skulle jeg brette opp armene og få gjort mer enn bare de daglige tingene jeg MÅ gjøre for at det ikke stopper helt opp her (oppvask, klesvask, middag osv..).
Var på jobb i går. kanskje for siste gang?! sliten som fy før jeg gikk, men ikke så mye hjelp i det! Var en tung dag som vanlig med mye vikarer. Til slutt var det jeg og en vikar igjen og han syns det var morsomt å lage "taggetatoo" på armene til ungene (jeg jobber i SFO). Etter at jeg 10 ganger hadde vært inne og bedt han og ungene om å avslutte og rydde etter seg uten at noe skjedde gikk jeg inn og spurte vikaren om han hadde nøkkel. Nei, det hadde han ikke. Neivel sa jeg, men jeg vil gjerne hjem jeg og vi stenger nå. Jo, men han kunne sikkert stenge og låse han om jeg bare sa hva han skulle gjøre og gav han en nøkkel! ehh.. hallo??? jeg ble så irritert, kan jo ikke bare gi fra meg nøkkelen heller da. Han tok til slutt hintet og kom seg ut med ungene. jeg måtte rydde etter de og, men jeg kom meg hvertfall ut til slutt for å hente mine egne unger!
Gikk og la meg 20.30 i går. var så utslitt at jeg mest ville legge meg ned å grine. La meg til å sove istedet ;)
Eldstemann var oppe i 07-tiden i dag. Jeg plasserte han fint foran tv'n med teppe på. Han satt heldigvis fint og var stille i dag, så minsten faktisk sov nesten til 09!! oh, lykke!! deilig å våkne da :) jeg for min del kunne fortsatt å sove, inbiller meg at jeg fint hadde sovet et år i strekk om noen hadde matet meg innimellom :p men det går jo ikke, og ville nok blitt umåtelig kjedelig..
Da jeg skulle levere de søte små trollene mine i barnehagen i dag, klarte så klart eldstemann å slå seg fullstendig vrang i det vi gikk inn på avdelingen til minsten. Han ville leveres først, men jeg går ikke ned en lang bratt isete trapp med begge ungene, for å gå opp igjen med han minste etterpå, når jeg kan levere minsten først! det er jo såklart vanskelig for eldstemann å forstå, og når han får noe for seg så SKAL det være sånn!!! Endte med at han fikk et av anfallene sine og la seg rett ned på våte gulvet og sparket og slo rundt seg mens han skreik av full hals! ja.. festlig! vet liskom ikke hva jeg skal gjøre for å håndtere det jeg... ungene på avdelingen til minsten var ute, så jeg måtte kle på han for å sende han og ut. Han ville ikke, sutret og nektet plent å ta på seg utedressen (dette mens han andre har raserianfall ved siden av..) Der rant alt av min energi ut, om jeg i det hele tatt hadde noen. Er så vanskelig med disse situasjonene. Får bare lyst til å forlate de, sette meg i bilen og bare stikke :( Til slutt fikk jeg hjelp av hun ene barnehagetanten til å kle på minsten, han HYLTE fordi at jeg gikk og ville ikke ut :( :( :(
Fikk roet eldstemann og bar han med meg ned til hans avdeling. Der spurte de om han var syk(!). Forklarte situasjonen, engasjerte han med puslespill og prøvde å komme meg avgårde. Da slo han seg vrang igjen og HYYYYLTE for at mamma gikk fra han når han ville jeg skulle bli der med han... :( :( :( æsj, for en dårlig begynnelse på dagen. HATER sånne dager...
Var hos legen i dag, og hun sykemeldte meg 100%. Det er nok like greit å slippe å ha den jobben som en ekstra belastning på meg. Og siden jeg ikke helt klarer å se for meg at det er noe jobb jeg kan klare å fungere særlig bra i, ser jeg det som lite sannsynlig at jeg kommer tilbake dit... litt trist er det og...
hun nav-dama anbefalte meg å vente med å si opp jobben til jeg gikk over på uføre-stønaden min. så da får vi se hva jeg gjør når den tid kommer!
Etter legetimen var jeg så lur at jeg ville gjøre meg og Daisy (hunden) en fin tjeneste med å gå tur i Løvstakkfjellet. Vi gikk ca 30 min. Kjørte avgårde til butikken for å handle og kjenner at den turen kunne jeg få angre fint på! Nå vagger jeg rundt her som en skadeskutt gås, med sterke smerter i bekken og hofter :( F***! Er så sint på meg selv og så lei meg for at jeg ikke får til noe som helst :( så mye for de gode planene om å rydde dette bombede huset :(
Ble langt dette.. og øynene er slitne.. tar meg en hvil på sofan og HÅPER av HELE mitt hjerte at jeg orker å hvertfall rydde LITT før jeg må hente i barnehagen!
Slipper forresten å lage middag i dag, da min snille skjønne svigerinne har invitert oss på middag der. Så det blir bra, og jeg gleder meg :) :)
takk til deg som orket å lese alt dette! hehe..
vi sees snart! klem fra meg :)
Var på jobb i går. kanskje for siste gang?! sliten som fy før jeg gikk, men ikke så mye hjelp i det! Var en tung dag som vanlig med mye vikarer. Til slutt var det jeg og en vikar igjen og han syns det var morsomt å lage "taggetatoo" på armene til ungene (jeg jobber i SFO). Etter at jeg 10 ganger hadde vært inne og bedt han og ungene om å avslutte og rydde etter seg uten at noe skjedde gikk jeg inn og spurte vikaren om han hadde nøkkel. Nei, det hadde han ikke. Neivel sa jeg, men jeg vil gjerne hjem jeg og vi stenger nå. Jo, men han kunne sikkert stenge og låse han om jeg bare sa hva han skulle gjøre og gav han en nøkkel! ehh.. hallo??? jeg ble så irritert, kan jo ikke bare gi fra meg nøkkelen heller da. Han tok til slutt hintet og kom seg ut med ungene. jeg måtte rydde etter de og, men jeg kom meg hvertfall ut til slutt for å hente mine egne unger!
Gikk og la meg 20.30 i går. var så utslitt at jeg mest ville legge meg ned å grine. La meg til å sove istedet ;)
Eldstemann var oppe i 07-tiden i dag. Jeg plasserte han fint foran tv'n med teppe på. Han satt heldigvis fint og var stille i dag, så minsten faktisk sov nesten til 09!! oh, lykke!! deilig å våkne da :) jeg for min del kunne fortsatt å sove, inbiller meg at jeg fint hadde sovet et år i strekk om noen hadde matet meg innimellom :p men det går jo ikke, og ville nok blitt umåtelig kjedelig..
Da jeg skulle levere de søte små trollene mine i barnehagen i dag, klarte så klart eldstemann å slå seg fullstendig vrang i det vi gikk inn på avdelingen til minsten. Han ville leveres først, men jeg går ikke ned en lang bratt isete trapp med begge ungene, for å gå opp igjen med han minste etterpå, når jeg kan levere minsten først! det er jo såklart vanskelig for eldstemann å forstå, og når han får noe for seg så SKAL det være sånn!!! Endte med at han fikk et av anfallene sine og la seg rett ned på våte gulvet og sparket og slo rundt seg mens han skreik av full hals! ja.. festlig! vet liskom ikke hva jeg skal gjøre for å håndtere det jeg... ungene på avdelingen til minsten var ute, så jeg måtte kle på han for å sende han og ut. Han ville ikke, sutret og nektet plent å ta på seg utedressen (dette mens han andre har raserianfall ved siden av..) Der rant alt av min energi ut, om jeg i det hele tatt hadde noen. Er så vanskelig med disse situasjonene. Får bare lyst til å forlate de, sette meg i bilen og bare stikke :( Til slutt fikk jeg hjelp av hun ene barnehagetanten til å kle på minsten, han HYLTE fordi at jeg gikk og ville ikke ut :( :( :(
Fikk roet eldstemann og bar han med meg ned til hans avdeling. Der spurte de om han var syk(!). Forklarte situasjonen, engasjerte han med puslespill og prøvde å komme meg avgårde. Da slo han seg vrang igjen og HYYYYLTE for at mamma gikk fra han når han ville jeg skulle bli der med han... :( :( :( æsj, for en dårlig begynnelse på dagen. HATER sånne dager...
Var hos legen i dag, og hun sykemeldte meg 100%. Det er nok like greit å slippe å ha den jobben som en ekstra belastning på meg. Og siden jeg ikke helt klarer å se for meg at det er noe jobb jeg kan klare å fungere særlig bra i, ser jeg det som lite sannsynlig at jeg kommer tilbake dit... litt trist er det og...
hun nav-dama anbefalte meg å vente med å si opp jobben til jeg gikk over på uføre-stønaden min. så da får vi se hva jeg gjør når den tid kommer!
Etter legetimen var jeg så lur at jeg ville gjøre meg og Daisy (hunden) en fin tjeneste med å gå tur i Løvstakkfjellet. Vi gikk ca 30 min. Kjørte avgårde til butikken for å handle og kjenner at den turen kunne jeg få angre fint på! Nå vagger jeg rundt her som en skadeskutt gås, med sterke smerter i bekken og hofter :( F***! Er så sint på meg selv og så lei meg for at jeg ikke får til noe som helst :( så mye for de gode planene om å rydde dette bombede huset :(
Ble langt dette.. og øynene er slitne.. tar meg en hvil på sofan og HÅPER av HELE mitt hjerte at jeg orker å hvertfall rydde LITT før jeg må hente i barnehagen!
Slipper forresten å lage middag i dag, da min snille skjønne svigerinne har invitert oss på middag der. Så det blir bra, og jeg gleder meg :) :)
takk til deg som orket å lese alt dette! hehe..
vi sees snart! klem fra meg :)
onsdag 16. februar 2011
uheldig, jeg?
Kan nok ikke skryte på meg noe lykkedag i går.. var ute i går kveld og kjøpte skøyter til eldstemann, da jeg kom hjem manglet selvfølgelig snoren til den ene skøyten!!
arg! heldigvis hadde han skøyter fra før da, så jeg kunne bruke den snoren. MEN kom også på at jeg var innom en butikk og kjøpte en cola til min bror samtidig som jeg tok ut 200,-. Glemte å få de 200,- da.... :s må visst ut igjen å ta samme runden i kveld!! skal ikke være enkelt! tror jeg har mistet hellet mitt en gang i livet... :s
arg! heldigvis hadde han skøyter fra før da, så jeg kunne bruke den snoren. MEN kom også på at jeg var innom en butikk og kjøpte en cola til min bror samtidig som jeg tok ut 200,-. Glemte å få de 200,- da.... :s må visst ut igjen å ta samme runden i kveld!! skal ikke være enkelt! tror jeg har mistet hellet mitt en gang i livet... :s
Onsdag 16.februar.
jepp, da får jeg poste et nytt vedlegg her. regner med folk forstår at det kan bli litt tid i mellom og korte innlegg pga ME-problemet mitt!
NAV ville i grunnen ikke så mye.. det var noe legen hadde skrevet i sykemeldingen som de ikke skjønte, men d ble forklart kjapt og greit. Jeg er for tiden sykemeldt i 90% og jobber derfor kun en halv dag i uken nå. dette går litt opp og ned hvor mye jeg er sykemeldt. ender vel tilbake på 100% igjen snart tenker jeg... vi får se!
men retten til sykepenger er over i mai, så jeg må etterhvert søke på noen andre penger (husker ikke hva de het :p), men jeg går hvertfall over på "hvilende uføretrygd med mulighet for å komme tilbake til jobb" som hun så fint kalte det :)
må bare kommentere valentinesday som var på mandag; kjøpte en klar hjerteskål som jeg fylte med litt snop som min samboer hadde kjøpt selv :p (haha, kunne nesten ikke kjøpe nytt da vi hadde så mye liggende..) så kjøpte jeg en eske med sånne tynne skjokoladehjerter og pakket den inn i gavepapir, satte skålen oppå og pakket det hele inn i selofan. Fin gave syns jeg da! :) lagde et kort til også hvor det sto at gaven var fra meg og de skjønne guttene våre.
På kvelden fikk jeg et hjertesmykke med glitresteiner på fra han igjen. Hadde han gitt meg noe om han ikke hadde sett at jeg hadde laget gave til han først...?? jeg tror ikke det! :p (så mye tiltro har jeg til samboern min ja.... :D
I går var jeg en liten tur i byn med pappa'n min. vi hadde butikk der før, som vi eier noe av enda. nå er det opphørsalg, så vi måtte ned å sjekke status på salget!
klarte da å få en fin haug med snø og løs is midt i hodet!! Skikkelig fulltreffer! Dette kom fra en av byens høye bygårder, så det fikk god fart på vei ned og slo til med god tyngde. Hjelpe meg.. Ble en smule sjokket da ja. Er glad det ikke var et lite barn som sto/gikk der, for det var ikke noe godt ;) var litt småkvalm og hadde lett hodepine etterpå ja! ellers er jeg også veldig takknemmelig for at det ikke var veldig hard is, eller en takstein som hadde løsnet. tør ikke engang tenke på konsekvensene da.. så fort kan livet endres!
Måtte se Frustrerte fruer i går, selv om jeg kunne kolapset på sofa'n/sengen istedet! Hadde tenkt å droppe Medium som kom etter, men han tv-mannen fikk d til å høres så spennende ut, i tillegg til at det var sesongavslutning, så da MÅTTE jeg jo se det og.. :s
vel... i dag får jeg bare ta straffen og betale. Sitter nå med hodepine, feberfølelse, sviende øyne og er uendelig utslitt!!!! (i tillegg har jeg stiv nakke og skuldre, men det er konstant hos meg. klarer ikke få løsnet det eller gjort noe med det :( )
nå roper sengen på meg!! kl 11.30 på formiddagen.... må hvile nå, snart hente i bhg igjen.
håper noen leser og ikke kjeder seg for mye ;)
take care!!! klemmer fra meg :) :)
NAV ville i grunnen ikke så mye.. det var noe legen hadde skrevet i sykemeldingen som de ikke skjønte, men d ble forklart kjapt og greit. Jeg er for tiden sykemeldt i 90% og jobber derfor kun en halv dag i uken nå. dette går litt opp og ned hvor mye jeg er sykemeldt. ender vel tilbake på 100% igjen snart tenker jeg... vi får se!
men retten til sykepenger er over i mai, så jeg må etterhvert søke på noen andre penger (husker ikke hva de het :p), men jeg går hvertfall over på "hvilende uføretrygd med mulighet for å komme tilbake til jobb" som hun så fint kalte det :)
må bare kommentere valentinesday som var på mandag; kjøpte en klar hjerteskål som jeg fylte med litt snop som min samboer hadde kjøpt selv :p (haha, kunne nesten ikke kjøpe nytt da vi hadde så mye liggende..) så kjøpte jeg en eske med sånne tynne skjokoladehjerter og pakket den inn i gavepapir, satte skålen oppå og pakket det hele inn i selofan. Fin gave syns jeg da! :) lagde et kort til også hvor det sto at gaven var fra meg og de skjønne guttene våre.
På kvelden fikk jeg et hjertesmykke med glitresteiner på fra han igjen. Hadde han gitt meg noe om han ikke hadde sett at jeg hadde laget gave til han først...?? jeg tror ikke det! :p (så mye tiltro har jeg til samboern min ja.... :D
I går var jeg en liten tur i byn med pappa'n min. vi hadde butikk der før, som vi eier noe av enda. nå er det opphørsalg, så vi måtte ned å sjekke status på salget!
klarte da å få en fin haug med snø og løs is midt i hodet!! Skikkelig fulltreffer! Dette kom fra en av byens høye bygårder, så det fikk god fart på vei ned og slo til med god tyngde. Hjelpe meg.. Ble en smule sjokket da ja. Er glad det ikke var et lite barn som sto/gikk der, for det var ikke noe godt ;) var litt småkvalm og hadde lett hodepine etterpå ja! ellers er jeg også veldig takknemmelig for at det ikke var veldig hard is, eller en takstein som hadde løsnet. tør ikke engang tenke på konsekvensene da.. så fort kan livet endres!
Måtte se Frustrerte fruer i går, selv om jeg kunne kolapset på sofa'n/sengen istedet! Hadde tenkt å droppe Medium som kom etter, men han tv-mannen fikk d til å høres så spennende ut, i tillegg til at det var sesongavslutning, så da MÅTTE jeg jo se det og.. :s
vel... i dag får jeg bare ta straffen og betale. Sitter nå med hodepine, feberfølelse, sviende øyne og er uendelig utslitt!!!! (i tillegg har jeg stiv nakke og skuldre, men det er konstant hos meg. klarer ikke få løsnet det eller gjort noe med det :( )
nå roper sengen på meg!! kl 11.30 på formiddagen.... må hvile nå, snart hente i bhg igjen.
håper noen leser og ikke kjeder seg for mye ;)
take care!!! klemmer fra meg :) :)
mandag 14. februar 2011
da var helgen over..
Vi hadde barnepass til ungene i helgen! leverte de til min svigerinne etter middag på lørdag, og fikk de tilbake på formiddagen søndag :) godt å ha en kveld, natt og morgen helt i fred!
Søndag var det morsdag, da fikk jeg to kjempefine kort. Ett som Christoffer hadde laget i barnehagen og ett som Christoffer og Joachim hadde laget sammen, med litt hjelp fra min svigerinne :) fine kort som varmer i mammahjertet.
Etter middag tok jeg og guttene turen ned til min mamma. Hun fikk tulipaner, et armbånd jeg har laget, servietter og lys som matchet + kort som jeg laget. Gavene var fra meg og min bror. Mamma ble glad for tingene hun fikk, så det var supert. Vi fikk også litt sjokoladekake der. På kvelden fikk jeg stappet babyvuggen i bilen og kjørte den opp til en venninne av meg, som venter baby i april/mai! Så kjørte vi sammen ut til en annen venninne av meg på Askøy. Der så vi litt på interiørartikler som hun skal selge på homeparties, og jeg tenker å begynne med det samme! Ser spennende ut, så blir morsomt å prøve!!
Helgen min har vært god, ikke de voldsomme smertene og ok kapasitet, så det er jeg fornøyd med. I dag skal jeg i møte med NAV! Mon tro hva det vil bringe... har ingen anelse om hva de vil. Kommer tilbake med mer... inntil neste innlegg; take care! :) :)
Søndag var det morsdag, da fikk jeg to kjempefine kort. Ett som Christoffer hadde laget i barnehagen og ett som Christoffer og Joachim hadde laget sammen, med litt hjelp fra min svigerinne :) fine kort som varmer i mammahjertet.
Etter middag tok jeg og guttene turen ned til min mamma. Hun fikk tulipaner, et armbånd jeg har laget, servietter og lys som matchet + kort som jeg laget. Gavene var fra meg og min bror. Mamma ble glad for tingene hun fikk, så det var supert. Vi fikk også litt sjokoladekake der. På kvelden fikk jeg stappet babyvuggen i bilen og kjørte den opp til en venninne av meg, som venter baby i april/mai! Så kjørte vi sammen ut til en annen venninne av meg på Askøy. Der så vi litt på interiørartikler som hun skal selge på homeparties, og jeg tenker å begynne med det samme! Ser spennende ut, så blir morsomt å prøve!!
Helgen min har vært god, ikke de voldsomme smertene og ok kapasitet, så det er jeg fornøyd med. I dag skal jeg i møte med NAV! Mon tro hva det vil bringe... har ingen anelse om hva de vil. Kommer tilbake med mer... inntil neste innlegg; take care! :) :)
fredag 11. februar 2011
Mitt første innlegg på bloggen!
Her kommer mitt første innlegg her. Fikk bare ett innfall i dag, at jeg ville blogge litt om meg selv og min hverdag. Tror ikke min hverdag er noe spennende for noen, men har et lite håp om at det skal komme mer fokus på disse diagnosene og at fler kan få mer forståelse for sykdommene. Desverre er det slik nå at vi som lever med dette møter SVÆRT lite forståelse og kunnskap fra de aller fleste.
Jeg fikk mine tre diagnoser etter lang lang kamp og søken etter å få svar. Et svar på hva som gjør at jeg ikke fungerer som alle andre og hvorfor jeg hver dag må leve med en eller annen form for smerter. Diagnosen ble stilt av Proffesor Harald Nyland, nevrologisk avd. på Haukeland sykehus! Endelig, etter mange år hos diverse leger, masse masse glasser med blod og undersøkelser, fikk jeg komme til en ekspert på dette området!! Han brukte ikke lang tid på å stille diagnosene. Diagnosene ble mottatt med blandete følelser. En lettelse av endelig å ha en sykdom å referere til i forhold til mine smerter og min uendelige utmattelsesfølelse. En stor sorg over å få diagnoser som er lite kjent, lite tiltrodd, som det ikke er fryktelig mye å gjøre med og som ikke vises som noe konkret på en prøve. Slik sett ville det nesten vært lettere å forsone seg med en annen type konkret tilstand man kunne medisineres for.
Det aller værste med disse tilstandene er at man ikke ser noe syk ut. Alle rundt deg tar deg for å være en normalt oppegående 100% velfungerende person. Mens innvendig raser smertene og utmattelsen rundt i kroppen. Som Dr.Nyland sa til meg; Noe dere ME-pasienter har til felles er et veldig pågangsmot og fantastisk utstråling. De fleste av oss er positive og smilende og ser ikke det minste syke ut, selv om kroppen innvendig kan føles fullstendig død eller smertefull!
Det er hvertfall sånn med meg; jeg smiler og er glad stort sett uansett. Da er det helt klart vanskelig for de som møter meg å se at hodet dundrer i 100, knærene skriker av smerte sammen med hoftene og kroppen føles vissen fra fingertuppene til tærene og ønsker å svikte under deg!
Jeg må si en ting til før jeg avslutter for denne gang; hadde det ikke vært for mine skjønne små gutter, er jeg redd mesteparten av min tid ville vært i sengen! Jeg biter tennene sammen og står opp, fordi jeg må. Fordi jeg har to gutter som trenger meg.
Jeg kommer tilbake med mer info om min sykdomshistorie og hverdag i mine neste innlegg. Inntil da; takk for at du ville lese dette om meg. Legg gjerne igjen kommentarer og håper alt står vel til med deg ;)
Jeg fikk mine tre diagnoser etter lang lang kamp og søken etter å få svar. Et svar på hva som gjør at jeg ikke fungerer som alle andre og hvorfor jeg hver dag må leve med en eller annen form for smerter. Diagnosen ble stilt av Proffesor Harald Nyland, nevrologisk avd. på Haukeland sykehus! Endelig, etter mange år hos diverse leger, masse masse glasser med blod og undersøkelser, fikk jeg komme til en ekspert på dette området!! Han brukte ikke lang tid på å stille diagnosene. Diagnosene ble mottatt med blandete følelser. En lettelse av endelig å ha en sykdom å referere til i forhold til mine smerter og min uendelige utmattelsesfølelse. En stor sorg over å få diagnoser som er lite kjent, lite tiltrodd, som det ikke er fryktelig mye å gjøre med og som ikke vises som noe konkret på en prøve. Slik sett ville det nesten vært lettere å forsone seg med en annen type konkret tilstand man kunne medisineres for.
Det aller værste med disse tilstandene er at man ikke ser noe syk ut. Alle rundt deg tar deg for å være en normalt oppegående 100% velfungerende person. Mens innvendig raser smertene og utmattelsen rundt i kroppen. Som Dr.Nyland sa til meg; Noe dere ME-pasienter har til felles er et veldig pågangsmot og fantastisk utstråling. De fleste av oss er positive og smilende og ser ikke det minste syke ut, selv om kroppen innvendig kan føles fullstendig død eller smertefull!
Det er hvertfall sånn med meg; jeg smiler og er glad stort sett uansett. Da er det helt klart vanskelig for de som møter meg å se at hodet dundrer i 100, knærene skriker av smerte sammen med hoftene og kroppen føles vissen fra fingertuppene til tærene og ønsker å svikte under deg!
Jeg må si en ting til før jeg avslutter for denne gang; hadde det ikke vært for mine skjønne små gutter, er jeg redd mesteparten av min tid ville vært i sengen! Jeg biter tennene sammen og står opp, fordi jeg må. Fordi jeg har to gutter som trenger meg.
Jeg kommer tilbake med mer info om min sykdomshistorie og hverdag i mine neste innlegg. Inntil da; takk for at du ville lese dette om meg. Legg gjerne igjen kommentarer og håper alt står vel til med deg ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)