Crappy bursdag..

Nå har jeg ikke tall på hvor mange som gratulerte meg med dagen i går. Jeg er imponert over hvor mange som tar seg bryet å gi meg en gratulasjon. Jeg tenker at selv om det er BARE Facebook, så må det da bety NOE? Hvis ikke de bryr seg noe i det hele tatt, så gidder de vel ikke gratulere med dagen heller? Nå er det sånn at en del av de som skrev, både på Facebook og på SMS, håpet at dagen min hadde vært super eller at dagen min skulle bli fin osv. Det skulle selvfølgelig jeg også håpe, og jeg skriver det til andre selv. Jeg tar selvfølgelig med i betraktningen at det slett ikke er sikkert at dagen blir det. Men er det "innafor" å svare; nei, dagen har vært dritt?
Noen fikk en litt pyntet versjon av meg, mens andre føltes det enklest å bare svare takk, med er smil.
Jeg bryr meg egentlig ikke, dette er ikke den verste bursdagen jeg har minne om å ha hatt. Dagen er bare en vanlig dag, som alle andre dager. Denne var ekstra tung å komme igjennom. Ikke pga at det var min bursdag, men dagen i seg selv var bare stress fra ende til annen. Det hjelper ikke på å komme på verkstedet for å hente bilen og få en regning på over 21.000,- slengt i trynet. Nå fikk vi regningen ned i 17.511,-, fordi vi følte oss grundig lurt i hele saken, og han som stod der antageligvis fikk om ikke annet et ørlite stikk av dårlig samvittighet. Men 17.000,- er mye nok penger det! Og det gjør det ikke bedre at det er rett før jul. I tillegg velter det litt på et annet prosjekt vi holder på med, men det er sånn livet er. Heldigvis har jeg noen utrolig snille og gode foreldre som trår til og hjelper med regningen. 
Jeg har hatt smerter i dag, fikk ikke slippe unna de, og særlig har vel hodepinen vært mest plagsom i dag. I skrivende stund er det hofte og kne som plages verst, men bursdagen er over.
Jeg har knapt sett noe til min samboer i dag. Vi fikk vel kanskje 5 minutter med litt brownies og stille kos rundt bordet med litt pakke-åpning. Og ellers var stemningen til å ta og føle på. Og ikke i noen god retning. Dette er personlig innen familien, og ikke noe jeg skal skrive om her. Men det har ikke noe med forholdet meg og min samboer imellom direkte! Så ikke det blir spekulasjoner om det! Det er en sak som tynger for oss akkurat nå, men det vil komme en eller annen løsning, før eller senere. På lørdag er det "min" dag. Det blir tungt før, og det blir tungt etter, men lørdag kveld skal være bra uansett. Da vil jeg ha mine nærmeste rundt meg for å feire. Jeg har hatt en crappy bursdag, men ingen grunn til å sette seg ned og være deprimert av den grunn. Jeg smiler fortsatt!! Og det hjalp jo på en crappy dag å få litt gaver og alle disse fantastisk varmende gratulasjonene 😉

ER de uføre FAKTISK syk?

Hei!

Nå er det lenge siden jeg skrev her igjen. Jeg har vært ganske dårlig, og ikke hatt noe mer overskudd enn å faktisk klare hverdagen så godt som mulig.

Måtte dog inn og skrive litt nå, da jeg snublet over denne artikkelen;

http://forskning.no/2016/09/de-ufore-jobber-ikke-mer-selv-om-det-har-blitt-enklere#.V-5XnU5iL-s.facebook

Så nå har de altså funnet ut dette da, at de uføre ikke jobber mer, selv om det er blitt enklere. Og det kan rett og slett forklares med at de faktisk er syke OG har nedsatt arbeidskapasitet! Jøsses.. hvem skulle trodd?? 

La meg bare få si noen ting, for min del spiller det null rolle om jeg kan tjene opp til en million eller to eller ti og fortsatt beholde uføre. Og når det gjelder hva jeg faktisk har LYST til? Mye! Og ja, jeg har LYST til å jobbe. Og det spiller ingen rolle om jeg hadde tjent null penger i den jobben, fordi jeg kunne tenkt meg så mange jobber, som frivillig for eksempel! Jeg ønsker å hjelpe andre. Det spiller heller ingen rolle om de bestemmer seg for å redusere uføretrygden, så man knapt overlever her i landet. Jeg kunne ikke jobbet uansett. Ikke om jeg hadde tjent en million, ikke om jeg har aldri så lyst og ikke om jeg blir tvunget pga redusert trygt. Nettopp fordi jeg, ja faktisk, er syk!

Og når man leser, skulle man jo nesten også tro at å bli ufør er jo bare til å sende inn en søknad; litt sånn "jeg gidder ikke jobbe, er ganske lat og har litt vondt i viljen (eller hvor det nå skulle være)". Men surprise; det funker ikke helt sånn heller. Enten så har man en klar diagnose og en klar alvorlig sykdom som det kanskje ikke trengs så mye utredning for å finne ut av, eller så skal det årevis med utredninger til for å få satt rette diagnosen. Man må igjennom behandlinger der det er mulig eller andre tiltak, og søknadsprosessen til NAV er ganske så innviklet, lang og slitsom. Du skal dokumentere rimelig godt for at du faktisk har og lider av en alvorlig og kronisk sykdom, som du har slitt med i mange år!

Faktisk så er det nok mer lønnsomt å slippe å være ufør, å få lov til å fungere i en vanlig jobb med en vanlig lønn. 

Så er det sikkert noen som har fått med seg at jeg "jobber", fordi jeg startet opp nettbutikk og har reklamert mye på Facebook. Så tenker de vel; hun kan jobbe ja.. tenkte jeg det ikke.

Jaja, tenk som dere vil, tenker jeg. Ingen vet hva som er bak en fasade. Jeg kan si dere det, at det er min hobby. Et bittelite snev av å få til "noe". Jeg tjener ingenting. Det går mye mer ut enn det kommer inn. Men jeg bryr meg ikke, fordi jeg synes det er kjekt. Det er lite jeg orker å sitte og lage kort og kose meg med hobbyen min, det skjer en sjelden gang innimellom. Annonseringen, oppdateringer og bestillinger, skjer i fra sengen, når jeg orker. Når jeg får et salg, blir jeg kjempeglad og pakker og ordner og sender, før jeg må ligge i sengen igjen.

Veldig ofte ligger jeg her med smerter. Men jeg klager ikke. Dagene mine går rundt på best mulig måte. Jeg prioriterer mine barn, fremfor alt! Det betyr at all min "egentid" forsvinner i hvile. Men sånn er det, det er ikke det livet jeg har valgt, men det er det livet jeg har fått. Hvis noen sitter på sin høye hest og føler seg mer verdt enn meg eller synes jeg lever et liv med gull og grønne skoger mens jeg snylter på staten, så er det NESTEN så jeg håper KARMA banker på din dør, så du får prøve hvordan MIN hverdag er! 😉

Jeg tør ikke gå ut..

Jeg tør ikke å gå ut med hundene i dag. Formen er elendig! Jeg kjente godt på meg at jeg var sliten og ikke i den beste formen i dag. Men jeg merket ikke hvor dårlig jeg faktisk var før jeg skulle ut av sengen. Planen var å sitte og putle litt med min hobby, lage kort. Men i det jeg var oppe og gikk kjente jeg på svimmelhet, trykkende hode og sterk kvalme. Så da var det ikke annet å gjøre enn å legge seg tilbake til sengen. Jeg vet hvorfor jeg er dårlig, jeg gjorde rett og slett litt for mye i går da jeg tok en liten ryddeakt på soverommet. 
Generelt har formen i april vært en utfordring. Begge guttene mine har bursdag i april, derfor har det blitt mye stress denne måneden. Likevel har guttene hatt noen fine barnebesøker og familiebesøker som har gått veldig fint. Det har vært velykket og vi har koset oss, men jeg har vært mye dårlig i ettertid av hvert besøk. Stress er virkelig noe jeg blir slått ut av, så det prøver jeg å unngå etter beste evne! Men desverre ikke alltid like lett det...
Hadde en fin plan om å komme meg ut på en liten tur i dag også. Enten litt geocaching, eller lett vandring, men det ser ut til å gå i vasken det også. Kjedelig å være så "innesperret" og bundet til sengen, men det er den hverdagen som jeg må akseptere. 
Ellers har jeg faktisk en nyhet (for en gangs skyld). Jeg har startet opp en liten nettbutikk på Facebook. Der har jeg min egen side som heter Anja's papirglede. Der selger jeg ting og tang som kan brukes til kortlaging og scrapbooking. Mye gøy og fine ting. Skulle så ønske jeg hadde mer energi til å holde på med dette, men foreløpig er jeg glad for det lille jeg klarer! Det er ikke så stort utvalg enda, men flere varer er på vei. Utrolig gøy å holde på med når bare formen er litt medgjørlig.
Jeg trenger likere på FB siden min, så hvis du er glad i papirhobby som meg, så lik veldig gjerne! :-D
Fikk forresten akkurat to kliss våte og kalde hunder i fanget, så etter været å bedømme var kanskje ikke dagens tur det største tapet.. da kan  jeg hvertfall trøste meg med det!! :-) takk for at DU gidder å lese ♡ Og her et bilde av nydelige roser som jeg fikk av min venninne og nabo; 



Ha en super kveld!!

helsvart dag...

Skal, skal ikke..? Skal jeg orke å bruke krefter på å skrive på bloggen? Eller skal jeg bare la det vær..? Men tankene vil ut, så da er det bare å få skrevet det ned. 
Det var en helsvart dag i går. Jeg gikk skikkelig på en smell. Etter vi kom hjem fra den fantastiske ferien vår, var jeg totalt utslitt! Så var det rett på arrangering av barnebursdag da min "lille" skatt fylte 8 år den 07.april. Fredag hadde eldstesønnen min en kontrolltime på sykehuset, men bilen streiket så jeg måtte gå til skolen for å hente han og stresse for å få noen til å hjelpe oss derfra. Det ordnet seg på et vis..! Deretter "voksenselskap" fredag kveld, etterfulgt av vårdag på skolen i går formiddag, og så sa det bare nok! 
Jeg var utslitt, sint, frustrert, oppgitt og veldig veldig lei meg. Det ER ikke lett å holde på humøret når kroppen streiker og man egentlig ikke orker noenting!
Men det er godt å få det ut også, jeg tror kanskje man trenger å gå på en sånn smell av og til også, for å kvitte seg med litt "drit".
Jeg gikk en tur etterpå, aller helst hadde jeg nok trengt hvile, men jeg orker ikke det heller når jeg føler alt stritter i mot, orker ikke å legge meg ned og gi opp. Men har et stort behov for å reise meg og kjempe videre!
I dag har jeg hatt en bedre dag. Det var tungt å komme igang, men jeg har tatt det i et veldig rolig tempo!
Det var fotballturnering i dag, og sånn hadde jeg det der; 
Han som skulle spille kampene var helt i en annen verden, og det var ikke fotballverden! Han var mer opptatt av å se på måkene og hendene sine.. så det spørs om fotballkarrieren hans kanskje snart er over.
Her er gullet i pausen; 

Min bror hentet oss etter kampene, og ble med inn på en kopp kaffe. Det var veldig koselig! Så fikk jeg solet meg litt i en solstol i vinterhagen. Varmere enn Syden var det der! Fant også ut i dag at jeg nok må begynne å gå med caps. Det er ikke nok med solbriller, da lyset likevel blir for skarpt for meg! 
Jeg fikk meg en fin liten tur med guttene og hundene også i ettermiddag, og jeg er glad for at jeg klarer det! :-)
Nå satser jeg veldig på en rolig uke med mye hviling ♡
~anja~

Fjellgeit, jeg?

På tide med en oppdatering? Er nå på vei hjem fra en fantastisk uke på Sørlandet. Det er sikkert noen som lurer på hvordan det har gått, mens andre igjen ikke kunne brydd seg mindre :-) 
Det har vært en bra uke. En uke der både voksne, barn og hunder har koset seg, masse! Vi har vært på badeland i Langesund der min kjære og ungene konkurrerte om å komme fortest ned vannsklien. Det var nok han far som gikk av med seier! Jeg holdt meg til å flyte rundt i bassenget, siden forrige gang jeg prøvde meg på sklien måtte slite i flere dager med en ekstremt smertefull nakke. 
På Facebook vant jeg et påskeegg med litt godteri og to billetter til Bø sommarland. Dette fikk vi også hentet på VisitTelemark i Skien. 
Ellers gikk dagene fort med geocaching-turer. Vi var inne i Risør, på tur i bunkerser og på Risør-flekken. Vi var rundt omkring i Tvedestrand, og vi var på tur inn til jettegryta på Sild. 

Som sagt før; jeg elsker å være ute i naturen. Og nå med den nye hobbyen geocaching, er det så artig at jeg spretter rundt som en fjellgeit og glemmer alt av smerter og utmattelse. Nesten iallefall...
Men én ting er sikkert, det kjennes godt på kroppen morgen og kveld spesielt. Kroppen har vært ekstremt stiv, øm og støl denne uken. Tidvis kan det kjennes ut som om jeg er skambanket. Og jeg beveger meg som en gås i trapper og opp og ned på stoler.
Nå har det vært en tung tur hjem. Etter utvasking av hytten har jeg vært plaget med sterke smerter det meste av turen hjem. Til slutt ble det vanskelig å klare å holde ut hodesmertene og de brennende øyne. Hodepinen gav meg også kvalme, men det hjalp litt med en Fenazon-koffein sterk. 
Siste biten hjem hadde vi glede av en nydelig solnedgang! 

Endelig!!

Endelig kom dagen. Vi kjører til Risør. Jeg har gledet meg til å komme tilbake til hytten og Sørlandet! Turen har stort sett gått fint. Vi kom oss senere avgårde enn planlagt og etter å ha kjørt i 10 minutt, måtte vi snu fordi min kjære hadde lagt fra seg lommeboken hjemme. Festlig det! Men kanskje like greit, da det da dukket opp flere ting han hadde glemt, som diverse lommelykter og filmene til bil tv'n!
Vi tok turen over Aurland-Hol og plukket opp guttene mine på Hol. Der fikk alle litt mat og beinstrekk også. Når vi kom utenfor Kongsberg var det plutselig brå stopp. Her står påskekøen!!! Nå har vi kjørt saaaakte i 2 timer, og det er fortsatt en lang vei med kø foran oss.. vi beregnet ankomst på hytten 18.50, men nå blir det nok godt og mørkt før vi er fremme. Nå er jeg veldig glad for at vi fikk med oss filmene til TV'n!! Og det tror jeg absolutt at ungene også er!
Som sagt så har turen gått fint, men nå er jeg sliten! Sånn ordentlig skikkelig sleten. Hodet er tungt og vondt, øynene svir, kroppen er nummen og kraftløs i tillegg til lett kvalme. Jeg klarer desverre ikke å hvile eller sove i bil, så det gjør det ikke bedre. Men jeg har prøvd så godt jeg kan å hvile hodet mot ruten og lukke øynene litt...
Skal bli så uendelig godt å komme frem, og da synes jeg det er verdt det!!! :-D

God klem til dere alle <3

Godsterminal i Hordnesskogen?

Jeg og min kjære var på tur i Hordnesskogen på fredag. Det var en nydelig vårdag med strålende sol. Fortsatt ganske kaldt i luften, men en deilig dag! 
Hordnesskogen er et fantastisk turområde. Jeg tror egentlig ikke jeg har vært borti noe finere eller bedre sted å gå tur. En fantastisk plass jeg trives veldig godt på. Her kan man gå i det tempo som måtte passe. Det finnes 3 forskjellige "løyper" man kan gå, i forskjellige lengder. Man kan løpe, sykle, ri eller ture hunden/e om man vil. Den korteste løypen er opplyst, frem til klokken 23.00 på kvelden. Løypene består av brede grusbelagte veier med svake oppover og nedoverbakker. Rundt veiene på alle kanter er det flott dyp høyreist skog. I skogen går det også mange fine skogsstier på kryss og tvers. Helt sikkert mye fin sopp og bær på høsten.
Vi benyttet oss av anledningen tur å jakte litt geocacher. Vi fant tre av fire, som vi bestemte oss for å lete etter. Vi planlegger å komme tilbake og ta resten en annen gang. Men noen ufornuftige tullinger har funnet ut at Hordnesskogen egner seg som godsterminal!! I den forbindelse ligger det nå en loggbok ved inngangen til skogen, der alle som går kan logge navn, dato og postnummer. Dette er for å dokumentere bruken av skogen. Jeg håper alle som har mulighet, går for Hordnesskogen fremover! Skogens fremtid er avhengig av oss <3 Det er en stor tragedie om det istedet skal måtte vike for en godsterminal! Legg godsterminalen inn i fjellet i stedet?!!!

VI GÅR FOR HORDNESSKOGEN!


#Hordnesskogen #VigårforHordnesskogen

tur i natten

Da har jeg vært ute og luftet meg igjen. Han som har ansvaret for kveldsrunden med hundene og som sa han skulle ta de ut før han sovnet, snudde ryggen til og snorket tungt og høylytt.. sånn kan det gå! Men heldig for hundene for de fikk seg da en god runde, siden mor bestemte seg for å jakte på nordlyset når hun først var ute i natten...
Jeg kunne se at det var der, en grønn tåkedis i horisonten. Desverre bor vi sånn til at vi ikke har noe utsikt mot nordvest, det er også for mye lys her. Så selv om jeg fant meg en bakketopp, ble det med den svake grønne tåkedisen pga alle gatelyktene og huslys.
Uansett, jeg fikk luftet meg og gått en tur til i dag. Jeg velger å tro på at jeg har godt av det! Godt av bevegelse, selv om jeg da kjenner ekstra på smertene i hoftene og utmattelsen som kommer etterpå og sammen med.
Men kroppen har godt av det på andre måter likevel. 
En annen bonus med natt-turen min er at telefonen min sluttet og mase på meg. Den belønnet meg i stedet!! :-D
Vanligvis plinger den og sier; "vær mer aktiv!" 
I kveld fikk jeg; "pling" "mål oppnådd". Det skjer ikke veldig ofte, men er jo litt kjekt når det skjer, så slipper jeg å føle at telefonen er ute etter å "ta" meg på aktivitetsnivå hele tiden!
Jeg har nå fått min dose friske kalde kveldsluft, stjernebeundring og månelys. Nå skal det lades, så guttene kommer seg vel på skolen så jeg kan lade igjen. Ha en god natt <3

vårfølelse!

I dag har det vært en utrolig deilig dag! Det har vært strålende sol og mildt i luften.
Måtte ta kjole på meg i dag, utrolig deilig etter en lang vinter med fleece, ull og tykke jakker! Dessverre orker jeg ikke å være så mye ute som jeg ønsker, men den lille tiden jeg fikk i solen var himmelsk.

Jeg føler for å komme med en liten oppfordring, når du er ute og går; husk da å legge merke til de små detaljene. Det spirer og gror rundt oss nå. Nyt å kjenne solen som varmer i kinnene. Det er de små tingene som gjør at man trives i sin egen travle hverdag :-) legg merke til og sett pris på de ørsmå tingene som er positiv for DEG og de små tingene som gjør DEG glad <3

sommeeeer!!! :-D

Nå nærmer det seg jammen meg, lysere tider, varmere tider, sol, sommer og ferie. Jeg kan nesten ikke vente! Etter denne fryktelig tunge vintertiden, med mye vondtere og ekstrem utmattelse skal det bli godt å få det litt lettere. Jeg har jo ingen garanti for at det blir det, men av erfaring har jeg litt mindre plager når været er mildere. Samtidig er det mye skolefri fremover nå, så da får jeg tid til å puste litt roligere. 
I vinterferien tror jeg faktisk vi pakker bilen og drar til mitt andre hjem i Risør <3 Når ikke jeg er der, lengter jeg tilbake. Jeg får en helt egen ro der nede. Hage til unger og hunder. Stor terrasse til grilling og kos. Og i fjor var jeg så utrolig heldig og fikk ny ekstra terrasse til soling og bading også! (Et rundt mobilt boblebad) Tusen takk til pappa'n min og til kjæresten min! Jeg vet at du hadde noen tunge tak og sleit mye for den terrassen, kjære. Men evig takknemlig! Gleder meg til å få bruke den i år
:-D 
I tillegg har vi strand, brygge og båt rett i nærheten. Det finnes ikke noe bedre. Jeg gleder meg!

Å gå i motvind!

Nå har det vært stiller fra meg en stund. Jeg har vært ganske dårlig lenge. Forrige helg var jeg i 80-tallsbursdag på Rjukan. Før jeg reiste var kroppen fryktelig sliten. Men jeg valgte å dra likevel. Helgen var preget av hodepine, veldige svelgproblemer og smerter, i tillegg til en sliten kropp. Når jeg skriver sliten kropp, mener jeg ikke at jeg er litt trøtt og må sette meg for å hvile beina og ta en kopp kaffe, jeg mener totalt kræsjet. Mye smerter i muskler og ledd og en utmattelse som gjør at kroppen kjennes helt nummen. Jeg føler at alle kraft er borte. Jeg bruker de aller siste kreftene på å klare å stå oppreist. Klare å bevege beina, eller løfte armen. Det føles bare veldig kraftløst. Det er tungt å holde seg oppe, det er tungt å holde øynene oppe. (Tungt=veldig tungt!)
Likevel hadde jeg en fin helg, jeg fikk være sammen med familien min, noe som er det aller viktigste. Jeg fikk noen timer med fest der nesten (!) all smerte var glemt og energinivået var på topp.

Utrolig kjekt!!! (Brukte ca 3 uker på å strikke de fantastiske leggvarmerne ;-)) Innimellom klarte jeg også å få med meg noen geocacher på Rjukan. Enkelte av de gav oss noen utfordringer...

En super helg. Det var dog en sliten gjeng som reiste hjemover igjen! Og jeg har måttet betale dyrt i ettertid. Hele uken etter, var jeg så å si sengeliggende, slitt mye med kvalme og smerter. Jeg klarte å komme meg igjennom det som måtte gjennomføres sammen med guttene, men utenom det; sengen! Jeg måtte til og med ty til bilen hele den uken med levering av guttene på skolen. Jeg hadde ikke sjans til å klare å gå! 
Helgen ble gjennomført med gratiskonsert i byen i regi av kreftforeningen. Ungene hadde det kjekt!! (Trenger ikke nevne hvordan jeg hadde det.. men koser ungene seg, så er jeg veldig happy!!) Etterpå ble det en kjapp tur på pizzarestaurant, så litt bursdagsfeiring med kaffe og kaker hos svigermor. Noen kjappe geocacher ble logget på veien hjem, før søndags ettermiddag ble tilbragt på kino hvor vi så Zootropolis. Koselig og artig film!
Nå kjenne jeg veldig på at jeg virkelig hadde trengt ferie. Men jeg har andre ting som må prioriteres nå!
Enn så lenge holder jeg meg i sengen og sover når jeg kan. 
I dag, endelig (!) klarte jeg å gå med guttene til skolen. Vi gikk i medvind til skolen i dag, men det betyr jo også at jeg måtte gå i motvind tilbake. Ekstra trim!
En ryddeøkt er utført og jeg har inntatt horisontalen. Så når jeg står opp og guttene kommer hjem, er det rent og pent rundt oss. Jeg har innvilget vaskehjelp en gang i uken. Noe som sikkert provoserer noen, men helt ærlig skulle jeg mye heller ønsket å vaske selv!! Jeg har bare måttet innse at det er noe jeg ikke klarer, og akseptert det. Også vet jeg at de som betyr noe for meg og som bryr seg og er glad i meg, de vet at jeg ikke på noen måte er lat og at det er et behov som jeg trenger. Og det er det viktigste for meg. Hva andre mener spiller ingen rolle :-)
Ha en fin dag, de som er oppe og går. Jeg flykter inn i drømmeland... klem fra meg! 

Psykisk???

For litt tilbake stod det en artikkel i avisen som lød; Bare 1 av 5 får ME-diagnose. Og videre står det; Nesten halvparten som ble utredet for ME, fikk en psykisk diagnose. Denne artikkelen kom til meg fra en nabo. Tanken bak er sikkert god, og jeg vil anta at det er ganske mange som leser artikkelen som vil tenke; "som jeg trodde, det sitter i hodet". Det er en skummel tanke, da de som virkelig sliter med ME av helt andre årsaker enn psykisk, fort kan bli dårligere av å ikke bli trodd. Da kan det gjerne gå utover psyken også for enkelte. Desverre er det sånn at veldig mange i dagens samfunn sliter psykisk. Livet er ikke enkelt og kan for veldig mange oppleves veldig tøft. I tillegg kan man føle seg helt alene om problemene, da de fleste ikke snakker så mye om sine problemer og vansker. Mange kan fremstå som ganske lykkelige og med et "enkelt" liv. Men i de aller fleste tilfeller tror jeg vi kan være enige i at det sjeldent er sånn. Alle og enhver sliter på sin måte med sine ting. Og alle går igjennom tyngre og lettere perioder igjennom livet. Håper at de som sliter våger å være ærlig med seg selv om at de gjør nettopp det, slik at de så tidlig som mulig kan få den hjelpen de trenger! Det er så utrolig viktig, da jeg har sett hvor galt det kan gå hvis man kun bærer det inni seg selv. All forståelse og omtanke for de som sliter psykisk! Jeg kan levende forestille meg hvor vanskelig det må være å føle seg mislykket, være deprimert, ha angst eller paranoide tanker osv! At man blir fryktelig sliten av sånt er lett for meg å forstå.
Når alt dette er sagt vil jeg bare avkrefte en gang for alle at det jeg sliter med ikke er psyken. Jeg har over flere år gått til psykolog i forbindelse med et veldig vanskelig samboerforhold. Der fikk jeg hjelp til å være sterk nok til å klare å komme meg ut av forholdet og stå på egne bein. Over mange år var jeg utsatt for et enormt stort psykisk press. Det ble allikevel i den anledning utelukket at jeg på noe måte slet med noe form for psykisk. Ingen depresjon eller annet, kun situasjonsbetinget usikkerhet og belastende. I årevis har jeg også vært til alle mulige utredninger og min diagnose ME ble satt av spesialist på nevrologisk avdeling på Haukeland (det samme gjelder migrenen og fibromyalgien). Etter at diagnosen ble satt der, var jeg igjennom en ganske omfattende utredning/behandling på ME-senteret på Nordås (tihørende Haukeland universitetssykehus). Her var jeg innom overlege, psykolog, sykepleier, fysioterapaut og sosionom. Også her ble det konkludert med at min situasjon ikke kunne behandles på annen måte enn med aktivitetstilpasning (unngå stress, ikke presse kroppen, hele tiden gjøre mindre enn det kroppen tåler og hvile ofte). Ingenting å bemerke på psyken der heller. ME'n som jeg sliter med er et resultat av kroniske infeksjoner i kroppen. Disse kroniske infeksjonene er noe jeg har fått påvist både gjennom blodprøver og gjennom mikroskopi av blodet. I hovedsak vil jeg tro at det er borreliose-innfeksjonen som jeg fikk i min ungdom, som har vært utløsende til det som til slutt ble ME. Jeg har også vært mye plaget med tydelige infeksjoner oppigjennom hele ungdomstiden min. Gjentagende halsinfeksjoner, der jeg til slutt fikk fjernet mandlene og kyssesyken har jeg også vært igjennom. Dette i tillegg til den svært tunge og belastende tiden jeg gikk igjennom i ettertid av infeksjoner har ført til ME. Og infeksjonene er fortsatt i kroppen min, kronisk. Uten at noen helt kan finne ut av hva som gjør det eller hvor det sitter. En ting er ihvertfall sikkert, og det er at immunforsvaret mitt er helt totalt på bærtur! Jeg er utrolig takknemlig og glad for at psyken min er så sterk som den er. Til tross for det jeg sliter med så ser jeg på meg selv som lykkelig. Jeg setter stor pris på små ting og har alltid noe å glede meg over i hverdagen. Jeg er stort sett alltid smilende, blid og positiv til tross for at jeg kan være ekstremt utmattet og ha en del smerter. Det at jeg føler meg lykkelig betyr ikke på noen måter at jeg ser på livet som enkelt eller at jeg ikke til tider kan være lei meg og føle at ting er vanskelig. Heldigvis for meg er ikke smilet langt unna når jeg blir lei meg, tross mine utfordringer.
Håper dette innlegget kan være til hjelp for noen og at det var litt oppklarende i henhold til min situasjon.
Alle gode tanker og styrke sendes til de som trenger det <3

Karneval :-D

Først av alt så vil jeg bare si at jeg ønsker å skrive så mye mer enn det jeg får gjort. Jeg får ikke skrevet innleggene når jeg "tenker" dem. Jeg opplever stadig noe som jeg tenker at dette vil jeg skrive om. Men så er ikke formen der at jeg orker å få skrevet det ned desverre. 
På fredag var det karneval på skolen. På 4.trinn var temaet "dyr", mens resten hadde valgfritt. Dermed var 2.klassingen en grei "match", da han ville gå med sitt demonkostyme fra halloween. Men et dyr da.. der måtte flere hoder legges i bløt, jeg min kjære og min mor tenkte så det knakte. Aller helst skulle vi være kreativ og ikke kjøpe noe. Men det ble hakket for vanskelig for meg! Vi landet på panda, så kvelden før var vi ute og kjøpe en "pandalue" og ansiktsmaling. Resten dukket opp i fra skapene hjemme! Det ble sånn halvveis kung fu panda med taekwon-do bukse :-D Jeg syntes det ble en stilig panda, og jeg håper og tror min sønn var fornøyd også! 

Hver fredag har trinnene på skolen noe de kaller morgensamling. Der samles hele skolen i gymsalen, mens trinnet som har samlingen fremfører noen sanger og kanskje noe dans som de har øvet på. Karnevalsfredagen var det 4.trinn som skulle opptre. Da kan foreldrene til dem som opptrer komme og se. Jeg var der og koste meg skikkelig. Jeg syntes det var ordentlig gøy! Mange flotte, gøye, artige kostymer!! Utrolig takknemlig og glad for at jeg fikk muligheten til å være med å se. De fremførte også en sang som er utrolig viktig å ta til seg; Skrimmel skrammel sin "være den du er". Refrenget:
"Du må være den du er og ikke late som du er no'n andre. Være den du er. Du må være den du er og ikke bry deg om hva andre sier. Være den du er. Du må være den du er."
Jeg gikk ut fra skolen med et stort smil, glad for opplevelsen med flinke elever og god stemning, men selvfølgelig med dundrende hodepine og totalt utslitt! Men definitivt verdt det. Vel hjemme ble det noen timer soving før gutta kom hjem og jeg etterhvert gikk igang med tacolagingen til hele gjengen min <3

Lærepenge??

Har en gutt som har fått det litt vanskelig for å høre etter. Han er sta og slår seg til tider litt vrang. I går når vi skulle på taekwon-do treningen gav jeg veldig tydelig beskjed; tiden er knapp og dere må høre etter! Ta på sokker og t-skjorte, deretter genser, jakke, lue og sko. Dette tok minstemann litt tungt. Sokker var noe han absolutt ikke ville ha på! Så der startet vår lille konflikt igjen.. har mamma sagt, så er det sånn! Etter mye om og men og sokker på beina og hu og hei ut i bilen, kom vi oss på taekwon-do. Gutten tar av seg jakken og der under går han i fleece-jakke. Jaha.. sier jeg; tok du på deg t-skjorte som jeg sa? Han: ehhh.... neeii... ingenting under, jeg kunne ikke annet enn å le... nei nei.. da må du trene i fleece-jakke! 1 time intens hard trening. Kan tro han fikk seg en lærepenge der ;-) han mente etterpå at det nok var lurt å høre litt etter når mamma gav en beskjed :-D

Lading!

Tung tung dag... hadde litt for store ambisjoner på mandag, og natt til tirsdag ble søvnløs. Det er sånt som virkelig kjennes på kroppen! Fikk heldigvis ladet noen timer på formiddagen i går, og i natt har jeg sovet godt! Men det henger godt igjen i dag. Jeg og guttene kom oss heldigvis tidlig avgårde i morges, sånn at vi kunne "daffe" oss til skolen. Men der fikk jeg fylt en hel ikea-pose med klær og sko som jeg bar med meg hjem. Jeg var ekstremt tungt lastet og knær og hofter var ikke fornøyd. Kan si så mye at DET gikk treigt!!

Nå er hundene luftet og doet, oppvaskmaskin tømt og fylt, jeg har inntatt mat og "heksebrygg-te", kroppen værker overalt og hodet er utslitt, så nå er det kun en ting som gjelder de neste timene; LADING! :-D
Er en fantastisk dag i dag forresten, gledet meg stort over at det i dag var helt lyst når vi gikk til skolen. Det er blå blå himmel og deilig sol. Helt fantastisk og nesten sommer følelse (selv om bakken var islagt og glatt som fy). Gleeeeder meg til sommeren :-D skulle så gjerne vært ute og nytt været mer, men det er det ikke ork til nå. Ha en fin dag alle sammen, uansett måte :-)

sukker, cola og gulrøtter!

Jeg tok et valg en god stund før jul, da jeg fikk beskjed om at jeg hadde insulinintolerans, jeg sluttet med cola! Jeg skal være ærlig, uansett hvor pinlig der er å si at jeg var avhengig!! Men likevel så var det ikke så vanskelig når jeg bare bestemte meg. Jeg kjøpte meg av og til en halvliter cola zero når "abstinensene" ble for tunge å bære. Men nå er jeg helt colafri, og veldig stolt av det! Jeg har også endret kostholdet. Spiser mer grønnsaker og mindre ting med sukker/karbohydrater. 
Det er mange som reagerer, spesielt her min nærmeste familie. "Æsj, MÅ vi spise grønnsaker"? "Juice med grønnsaker? Man skulle fått betalt for å drikke det" osv... det virker på meg som om mange rundt meg tror at jeg velger gulrøtter fremfor sjokolade, velger grønnsaksjuice fremfor en bedre juice osv.. men saken er no den at jeg fortsatt er den jeg er. Jeg er fortsatt mer glad i brus enn vann med kullsyre og smak. Jeg ville heller valgt Taco fremfor fisk og jeg vil gomle i meg sjokolade når jeg føler for det, og jeg føler ikke mindre for det nå enn før. Fine pannekaker smaker bedre enn grove, men de smaker no heller ikke så ille og siden de faktisk er mye sunnere og bedre for magen, så velger jeg å lage de grove for å tenke på helsen og formen. I utgangspunktet burde vi ikke spise pannekaker i det hele tatt.... jeg er på ingen måte sluttet med alt usunt, vi spiser fortsatt Taco og jeg tar meg en brus en sjelden gang når jeg har veldig lyst. Jeg nekter ingen andre å spise/drikke sukker, men det kan hende jeg påpeker det til det kjedsommelige ;-) husk da bare på at JEG har like "lyst på" som DEG, men jeg begrenser det. Og en dag vil gjerne dere komme og takke meg for at jeg faktisk bryr meg om deres helse også. Fordi jeg er glad i dere og ikke fordi jeg er misunnelig! ;-) Hadde det vært sånn at det ikke spilte noen rolle hva man puttet i seg hadde jeg heller levd på kebab, Taco, sjokolade og brus :-D men det spiller en rolle, så JEG har tatt et valg <3

Uten Internett

Nå sitter jeg her da og ikke får sett på TV, fordi katten har tygget over internettkabelen. Jeg bruker nett TV på soverommet og det er i sengen jeg stort sett oppholder meg. I går hadde katten tygget over ladekabelen til playstation kontrollene :-/ Så min samboer er litt klar for å kvitte seg med kattene. Men siden det ikke kommer til å skje, er det vel heller han som står i fare der... ;-) Hihi...
Nå blir det litt strikkeprosjekt på meg istedet før jeg må hvile øynene litt igjen :-D 
Ha en super fredag alle sammen <3

Taekwondo

I ettermiddag lånte jeg guttene fra far og tok de med på taekwondo trening for første gang! Guttene syntes det var veldig gøy og ville fortsette, så det blir spennende. Jeg syntes ihvertfall også at det var kjempegøy å se på, så jeg håper de vil trives med treningen fremover :-)

I hele dag har snøen lavet ned. Utrolig flott å se på og jeg håper det kan fortsette med snø og kaldt fremover en stund nå, selv om værmeldingen sier regn :-/

Nå er det bare rolig kveld videre på meg. Hodet dunker og verker, mens kroppen er veldig veldig sliten. Jeg har krabbet under dynen og skal hvile litt nå før mat og litt tv sammen med min kjære <3

Deilig mat og "heksebrygg"

Min samboer er hjemme i dag med sykt barn. Noe som resulterte i deilige nybakte boller på sengen som frokost til meg! :-D 
 

Deilig! Eneste minuset er jo at jeg helst ikke skal ha i meg hverken mel eller sukker, men det får gå i dag! Jeg har ihvertfall en fantastisk samboer <3

Til lunsj laget jeg meg grove skiver stekt i olivenolje og rapsolje med litt hvitløksfedd "svømmende" oppi. De sprøstekte skivene ble toppet med litt hvitost, skinke, havsalt og basilikum. Smaker himmelsk! 


I tillegg lagde jeg meg et lite "heksebrygg" som jeg drikker til som te. Koker opp vann med diverse gode saker oppi. Denne gangen ble det sitron, pepperrot, hvitløk, pastinakk og fennikel. Skulle veldig gjerne hatt oppi ingefærrot også, men dette var det jeg hadde for hånden i dag. I te-koppen min har jeg også oppi litt honning. Nam nam :-D 

Hjernerystelse!!

Kjenner veldig på kroppen at det var godt med helg nå. Etter en søvnløs natt og søvnløs dag er jeg veldig veldig sliten. Fikk ikke sovet noe pga Tor og unger som måtte hentes. Da jeg hentet på skolen fikk jeg beskjed om at min eldste sønn ikke var i form etter å ha fått en jernstang i hodet! Han var slapp, kvalm og hadde vondt. Så da var det avgårde med til legevakten for å sitte noen timer. Vi var heldige som ble kjørt ned av min snille pappa, mamma var like i nærheten og møtte oss der. Så var de så snille at de ventet på oss helt til vi hadde fått snakket med legen, så vi ble kjørt hjem også! 
Legen går ut i fra at det er snakk om en lett hjernerystelse, så nå må gutten vekkes hver tredje time gjennom natten. Nå er det rett før han skal vekkes første gang, så håper jeg at kroppen klarer å stresse nok ned til at jeg får sove i tre timer før han må vekkes igjen. 
Jernstangen var forresten et uhell, der en hadde holdt i den mens en annen skulle ta den fra han som holdt. Så endte det med at den ene glapp taket og vips så fløy den rett i hodet på min sønn. Så sånn gikk det og helgen fikk en stressende og dramatisk start!

Lys våken midt i natten

Lys våken er jeg! Klokken er 03.15 :-/ Jeg er trøtt, men kroppen er stresset og rastløs likevel. Jeg blir bare liggende og vri meg, og tenke... tenke på ting som er blitt sagt og gjort i løpet av dagen. Ting jeg burde ha gjort og ting jeg må huske å få gjort i morgen eller i neste uke! Kjære vene, jeg burde sovet!! Om 3 og en halv time ringer klokken.. Jeg får gå og få unna noe som "MÅ" gjøres akkurat nå (krysse av en rute på min sønns "lesebingo-lekse"), også krysser jeg fingrene for at kroppen klarer å slå seg litt til ro så jeg får pittelitt med søvn.
Jeg er heldigvis blitt helt frisk etter influensaen ihvertfall, men kondisjon og form lider etter den! 
God natt! -håper jeg... <3

Lyster!

Det er skikkelig kjipt å være ordentlig skikkelig syk med feber, halsvondt, hoste og tett nese!! Takk høyere makter sier jeg for nesespray, halspastiller og ibux!! Det har virkelig bitt et nødvendig ånde de siste dagene, og jeg er uendelig takknemlig for at jeg har disse tingene i hus nå :-D Det er kjedelig å være så begrenset. Jeg synes jeg er mer enn nok begrenset fra før. Det er så mye jeg har lyst til. Har lyst til å være ute og geocache. Det er noe jeg nylig har begynt med, som falt veldig i smak. Jeg finner glede i å være ute i naturen og det å leite etter "skatter", er jo skikkelig gøy! Dere får nok høre litt mer om det fra meg etterhvert. Det har ikke blitt så mye av det, siden formen er som den er, men mens jeg ligger her i sengen lengter jeg etter å ut å lete igjen. Jeg har lyst til å rydde, og det høres sikkert veldig rart ut. Men fakta er at når jeg ligger som nå, på mitt svakeste så har jeg lyst til det og! Å rydde, få system og organisert... alt til sin tid, det løper jo ikke fra meg, så aller først må jeg kvitte meg med feberen også sakte men sikkert bygge meg litt opp igjen! Jeg har så mange drømmer og ting jeg ønsker å få oppfylt. Jeg har så lyst til å drive og putle litt med egen nettbutikk, jeg elsker dyr og hadde jeg hatt overskudd skulle jeg så gjerne jobbet med dyrenes velferd, jeg er glad i barn og ønsker å hjelpe de som ikke har det så godt. Være besøkshjem/avlastningshjem eller til og med fosterhjem! Foreløpig mangler vi både plass og overskudd, MEN kanskje en dag!!! Disse lystene og drømmene og ønskene holder meg og humøret oppe. Jeg er ikke lei meg for at jeg ikke klarer eller orker det akkurat nå i livet mitt, jeg bare har et driv mot at en dag så kanskje jeg orker. Akkurat nå har jeg så mye annet å være takknemmelig for. Barna, dyrene, kjærsten og alle andre små eller større ting <3 En ting som er positivt med at jeg har måttet holde sengen denne helgen, er at jeg endelig fikk strikket ferdig sjalet mitt, og det er jeg glad for og fornøyd med :-D (bare ikke se på meg, litt influensa"rammet". Haha!)

En natt uten søvn..

I natt har jeg lagt mye våken. Halsen er hoven og fryktelig vond. Jeg sliter med å klare å svelge, så da er det ikke lett å sove. Nå sitter jeg her med litt feber, tungt hode og alvorlig halsvondt. Skal prøve å knekke halssmertene med hjemmelaget te. Har puttet oppi "verdens beste sitron" fra solkysten av Italia (hvertfall i følge butikken). Litt ingefærrot, hvitløk (!!!) og honning!! En artig smaksopplevelse :-D Håper på effekt!!

Uforutsigbart!!!

Hverdagen min, livet mitt.. det er liksom uforutsigbart. Jeg vet aldri hvilken form jeg er i til enhver tid. Det var noen stri dager fra mandag til onsdag og jeg var ganske sliten da jeg gikk hjem fra skolen onsdags morgen! Det ble mange timer med lading resten av dagen og dagen etter. Barnefri og endelig skulle jeg få gjort så mye av det jeg ikke har orket på lenge. Jeg skulle besøke min gode venninne som fikk baby i julen, tenkte jeg og jeg skulle invitere min bestevenninne på besøk! Men da jeg våknet torsdagen var halsen sår. Jeg har stappet i meg med halspastiller og varm te. Nå er fredagskvelden her og halsen er bare blitt verre :-( Og formen likeså. Jeg føler meg redusert, tung i hodet og har sterke smerter i hofte/kne og hals! :-p Du er så gretten når du er syk, kommenterte samboeren min da han kom hjem fra jobb. Ja.. når man har sterke smerter er det ikke alltid humøret holder seg på topp :-/ Men har fått i meg smertestillende nå, så det hjelper seg :-) men venninnebesøk og babybesøk må vente nok en gang... kanskje bedre lykke neste barnefri om to uker?
Nå slapper jeg av under dynen med halspastiller, tv og strikketøy før jeg må sove litt igjen.

Fikk forresten telefon fra min bror. Og et godt stykke ut i samtalen begynner jeg febrilsk å lete etter telefonen min for å sjekke klokken! Jaja.. sånn er det å være "surrehode" :-p

Jeg går!

Jeg går, nesten hver dag. Jeg går minst 2.4 km, jeg trosser formen uansett. Med unntak av en dag i høst der jeg fikk migreneanfall allerede fra jeg stod opp. Da måtte guttene mine gå til skolen selv, etter at jeg hadde laget mat til de og hjulpet de avgårde ut døren. Ellers går jeg sammen med dem til skolen hver morgen. Det hender en sjelden gang at jeg tar bilen, hvis det øs pøser ned. Men vi har heldigvis stort sett klart å unngå det!
I dag var det ekstremt tungt å gå, det var en del løs snø på fortauet og det føltes litt som å ta et steg frem og skli et halvt tilbake. 

Noen ganger føles hjemoverturen uendelig og jeg er utmattet og med smerter. Da går det sakte på frem! Men det aller beste med det, er å endelig komme inn døren hjemme igjen :-D Vel hjemme orker jeg kun å få i meg litt mat, også er det bare å krype til køys igjen og sove. Da sover jeg så lenge som jeg kan, før guttene kommer hjem fra skolen/Sfo igjen! Og sånn går no dagane... :-)

Endelig!!

Endelig kom det masser av hvitt gull på bakken hos oss i Bergen! Endelig kan alle ungene ut å leke i snø. Bygge borger og lykter, lage snømenn og engler. De kan ake, stå på ski og kose seg til de blir kliss våte og iskalde. Da kommer de inn, får på seg en tørr pysjamas, sitter under pleddet, drikker varm kakao med krem og ser film! I LOVE IT!! :-D <3 Sååå glad det er helg. Nyt den alle sammen. 

Her er veier som jeg digger å kjøre på; 
Desverre skaper slike veier totalt kaos for andre som er ute å kjører i denne byen, men de om det ;-)

Faktisk flere år siden jeg skrev sist...

Hei! Fikk det plutselig for meg at jeg måtte inn og skrive på bloggen min igjen. Rart å tenke på at den ble liggende dø i så mange år. Nå er jeg ikke 28 lenger, men hele 33. Mine barn er store og går begge på skole. Mye har skjedd siden sist! Og mye av grunnen til en død blogg er nok samlivsbruddet for en del år tilbake. Jeg og guttene mine har flyttet to ganger. Først til en liten leilighet på 44 kvm. Også videre til leiligheten vi nå bor i, på 98 kvm. Desverre er jeg ikke blitt bedre, men jeg har fått mye mer indre ro i meg. Jeg har fått en fantastisk kjæreste og samboer som støtter meg, bryr seg og som hjelper med det som trengs. Jeg har vært igjennom tøffe tider med dødsfall i familien og en langvarig tung rettsak. Men jeg har også hatt mye glede. Jeg har fått ny hund, nye katter og tre flotte bonusbarn! I fjor fikk jeg også innvilget varig ufør. Dagen i dag har vært ekstremt tøff. Mye mye smerter med ekstremt intens hodepine, helt kraftløs og kvalm. Det er lenge siden jeg har vært så dårlig. På et tidspunkt ble legevakten vurdert, men heldigvis bedret det seg etterhvert med litt medusiner ;-) Det gir meg virkelig noe å tenke på, og jeg ser hvor viktig og godt det er med de bedre dagene. Heldigvis har jeg barnefri helg, og håper på å være mer "Fit for fight" på mandag når guttene kommer hjem. Dette var kortversjonen litt kjapt og gale oppsummert i sene nattetimer av de siste årene. Vet ikke om noen leser her i det hele tatt, eller om noen gidder bry seg, men om det skulle være noen, så er dere hverfall litt oppdatert og vet litt av grunnen for min "stillhet". Jeg lover også å prøve å bli mer aktiv her igjen :-D Ha en god natt ❤